Siljan

Siljan omfatter det meste av Siljanvassdraget, som har utløp i Farris. Vassdraget danner en rekke små innsjøer og fosser.

Berggrunnen tilhører Oslofeltets syenitter med et lavaparti i nord som gir et kupert terreng med god skogbunn. De høyeste åsene er vel 600 meter over havet. Nordre Bølene på grensen til Skien i nordvest er cirka 650 meter over havet. Dalen er for det meste trang, men vider seg ut nede i hovedbygda, hvor det også er en del marin leire og sand.

Bosetningen har sitt tyngdepunkt i Siljan tettsted, men følger ellers dalføret nordover til Hogstadgrenda og sørover til Moholt.

Kommunen hadde en viss vekst i folketallet fram til 2010. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 0,9 prosent, mot 3,0 prosent i Telemark fylke.

Siljan er en pendlerkommune. 56 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen (i 2018), de fleste i Skien og Porsgrunn.

Jordbruksarealet i kommunen er på 7000 dekar. Om lag en tredel av arealet nyttes til kornproduksjon. Skogavvirkningen i 2020 var på 29 514 kubikkmeter. Av dette utgjorde gran 26 829 kubikkmeter, furu 2250 kubikkmeter og løv 435 kubikkmeter. Nesten all skog i kommunen tilhører Fritzøe Skoger i Larvik. For øvrig er det i kommunen noe metallvareindustri.

Siljan har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 80,3 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hogstad (i drift fra 1913), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Kiste (1917) og Toklev (1921). Skagerak Kraft er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Fylkesveg 32 fra Eidanger i Porsgrunn til Lågendalen går gjennom sentrum i bygda. Veien er en del av den korteste veiforbindelsen mellom Skien og Oslo.

Siljan hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien.

Siljan kommune tilsvarer soknet Siljan i Skien prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Siljan til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Siljan kirke fra 1100-tallet har kalkmalerier både fra middelalderen og 1600-tallet. Siljuhaugen nord for kirken er en kunstig opplagt haug som trolig er fra 300-tallet. Moholt Jernverk i Ytre Siljan var i drift i perioden 1731–1867. Det finnes blant annet rester av en masovn og en kullkjeller. Steingravene på Siljanheia skal være cirka 5000 år gamle. Grorud kapell helt nord i kommunen ble innviet i 1941.

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1989, har tre opprette sølvfargede sagblad mot en grønn bakgrunn. Dette symboliserer sagbruk og tømmerfløting.

• Grenland
• Telemark
• Norges geografi

• Siljan kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Siljan

• Bakken, Asbjørn: Siljan: gårdene, slektene, trekk fra bygdelivet, 1969–1975.
• Fra Skrim til Farris, Siljan historielag, 1990-, 6 bind.
• Valle, Øyvind og Gardåsen, Tor Kjetil: Siljanbilder: glimt fra bygdas kulturhistorie, 1989.