Silbermann

Andreas Silbermann gikk i lære som snekker i Freiberg, men etablerte seg som orgelbygger i Strasbourg i 1701 etter å ha utdannet seg hos orgelbyggeren Eugenio Casparino og deretter arbeidet to år hos orgelbyggeren Friedrich Ring. I perioden 1703–1708 ble Andreas' virksomhet drevet i samarbeid med hans yngre bror Gottfried. Sistnevnte returnerte i 1708 til Sachsen og startet opp på egen hånd.

I årene 1704–1706 arbeidet Andreas hos den berømte orgelbyggeren Francois Thierry i Paris, der han gjorde seg kjent med den franske orgelstilen. Tilbake i Strasbourg fikk han mange store bestillinger på nye orgler, blant annet i Strasbourg-katedralen (1714–1716). Dette instrumentet fikk 39 stemmer fordelt på tre manualer og pedal, og ble det største instrumentet han bygde. Totalt bygde han 35 orgler, hvorav instrumentene i Marmoutier (1710) og Ebersmünster (1731–1732) er best bevart. Andreas Silbermanns orgler bærer tydelig preg av den den franske orgeltradisjonen, både i instrumentenes disposisjon og i klangen.

Flere av Andreas Silbermanns sønner var orgelbyggere. De mest fremgangsrike var Johann Andreas Silbermann (1712–1783) og Johann Daniel Silbermann (1717–1766). Begge ble utdannet i sin fars verksted, og fikk senere opplæring av onkelen Gottfried Silbermann.

Etter Andreas' død i 1934 videreførte Johann Andreas sin fars virksomhet. Johann Andreas utviklet sin egen stil i en syntese mellom fransk og tysk orgeltradisjon. Han bygde totalt 54 orgler, deriblant instrumentet i Arlesheim katedral (1761). Han var også aktiv som tegner og skribent, blant annet publiserte han en bok om Strasbourgs historie (1775).

Som sin bror Johann Andreas arbeidet også Johann Daniel Silbermann i onkelens orgelbyggeri. I 1752 gikk han inn som partner i firmaet, og da onkelen døde året etter, ble han eneste innehaver av virksomheten. Johann Daniel bygde dessuten orgelautomater (små forhåndsprogrammerte/selvspillende orgler), han var aktiv som komponist, og var organist i Neue Kirche i Strasbourg.

Gottfried Silbermann gikk først i lære som bokbinder, men sluttet raskt og reiste i 1701 til Strasbourg for å lære orgelbygging og delta i sin eldre bror Andreas' virksomhet. Mens Andreas oppholdt seg i Paris i 1704–1706 var det trolig Gottfried som ledet firmaet. I 1710 reiste han tilbake til Sachsen, og etablerte egen bedrift i Freiberg. Samme år fikk oppdraget med å bygge et stort orgel i byens domkirke. Med sine 44 stemmer, fordelt på tre manualer og pedal, ble dette orgelet det største han bygde. Instrumentet ble levert i 1714, og gav Silbermann raskt et ry som en av tidens fremste orgelbyggere. Orgelet er godt bevart, og står fremdeles på sin opprinnelige plass i Freiberg domkirke.

Allerede med dette første store prosjektet fant Gottfried sin egen identitet som orgelbygger. Også hos Gottfried merkes fransk innflytelse etter oppholdet hos sin bror i Strasbourg, men både disponering og klang i hans orgler er en videreføring av den tyske orgelbyggertradisjonen. Gottfried Silbermann holdt til i Freiberg resten av livet. Han bygde totalt 46 orgler, hvorav ca. 30 ble levert innen 35 km fra hans verksted. I 1723 ble han tildelt tittelen «Hoff und Land Orgelbauer».

Gottfried Silbermann regnes som en av de fremste orgelbyggerne i høybarokken. Han omgikkes berømte musikere som Johann Sebastian Bach, Johann Ludwig Krebs og Johann Kuhnau. Blant flere elever som selv ble prominente orgelbyggere kan nevnes Zacharias Hildebrandt og Joachim Wagner.

Gottfried Silbermann bygde også tasteinstrumenter med strenger. Hans klavikord ble like høyt verdsatt som hans orgler, og han oppfant instrumentet Cembal d'amore, en type klavikord med dempede strenger og dobbel lengde. Trolig var han også en av de første i Tyskland som bygde pianoforte.

• orgel
• orgelbygger
• musikk i barokken
• Musikk i Tyskland