I 1992 kom det 13 tematiske forskrifter, blant disse en forskrift om bruk av risikoanalyser, beredskapsforskriften, forskrift om brann- og eksplosjonsvern, prosesskontroll, med mer. Forskriftene av 1992 representerte betydelige skritt framover, der grunnlaget ble lagt for å profesjonalisere sikkerhets- og beredskapsfagene.
Beredskapsforskriften innførte beredskapsanalyse som underlag for beredskapsetablering. Det ble skissert en framgangmåte for beredskapsanalyse, men det trengtes likevel en viss metodisk avklaring. «Beredskap» var i forskriften definert som følger: Alle tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkes¬situasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner.
Beredskapsforskriften innførte noen nye begreper. De mest kjente var:
- DFU: Definerte fare- og ulykkessituasjoner
- VSKTB: Virksomhetens spesifikke krav til beredskap
Det generelle krav til beredskap i henhold til forskriften var følgende:
- «Beredskapen skal etableres, vedlikeholdes og utvikles på en styrt og organisert måte. Arbeidet med beredskap skal integreres i alle faser av virksomheten».
Når det gjaldt hva dimensjoneringen av beredskap skulle baseres på, ble det angitt tre kategorier av DFUer:
- DUH: Dimensjonerende ulykkehendelser
- Ulykkeshendelser av mindre omfang
- Situasjoner med midlertidig økning av risiko
I henhold til forskriften representerte de definerte fare- og ulykkessituasjonene forpliktende innsatsområder for alt beredskapsarbeid. Alle krav til beredskap skulle således oppfylles fullt ut for disse.
Beredskap ble definert å ha fem faser:
- Varsling
- Bekjempelse
- Redning
- Evakuering
- Normalisering
Av de begrepene som ble innført, er så å si alle fortsatt i bruk, bortsett fra VSKTB, som nå er erstattet av det mer generelle begrepet ytelseskrav til barriereelementer.
Beredskapsfaget ble gjennom beredskapsforskriften løftet opp, og profesjonalisert på en helt annen måte enn tidligere. Av forskriftens generelle krav kunne en utlede krav til kompetanse av medlemmer av beredskapsledelse og innsatslag, samt krav om fysisk skikkethet for de lag der dette er relevant. Den profesjonaliseringen av beredskapsfaget som beredskapsforskriften la opp til, var ikke innført over natta. Det kan hevdes at det tok innpå en tiårsperiode før intensjonene med regelverket begynte å ble tilfredsstilt på bred basis. Medvirkende i denne prosessen var trolig innføringen av områdeberedskap.
Forskriften stilte også omfattende krav til bruk av risikoanalyser, og bruk av akseptkriterier for risiko.
Fra 1992 av var prinsippet for sikkerhet og beredskap risikobasert styring. Utviklingen hadde startet i 1980, da utkast til Retningslinjer for sikkerhetsmessig vurdering av plattformkonsepter ble utgitt av Oljedirektoratet, basert på arbeid i SSB forskningsprosjektet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.