Signe Lund

Signe Lund vokste opp i et musikalsk hjem. Hennes mor var Bergens-komponisten Birgit Theodora Lund (1843–1913). Både Edvard Grieg og Johan Svendsen oppdaget hennes talent og oppfordret henne til å studere musikk. I Norge studerte hun med Iver Holter, Erika Nissen og Per Winge. Senere fortsatte hun sine studier i Berlin med Wilhelm Berger, og deretter i København og Paris.

Etter avsluttet studium begynte Lund å undervise i tillegg til å komponere. Årene 1902 til 1920 bodde Lund i USA, frem til 1918 i New York og deretter i Chicago. Under denne tidsperioden startet hun en omfattende foredragsvirksomhet og reiste rundt i store deler av USA for å forelese om Norge, norsk kultur og om betydningsfulle kvinner i Norges historie. Hun fortsatte med foredragsvirksomheten også etter at hun hadde vendt tilbake til Norge.

I 1913 mottok Signe Lund Kongens fortjenstmedalje i gull. I selvbiografien Sol gjennem skyer skriver Lund at hun ikke selv vet hvorfor hun fikk medaljen, men at hun tror det handler om hennes arbeid med å styrke forholdet mellom USA og Norge.

I 1920 var Signe Lund leder for musikkundervisningen ved Mayville State Normal School i Mayville i Nord-Dakota, men måtte etter kort tid si opp stillingen på grunn av anklager om sosialistisk engasjement. Hun vendte da tilbake til Norge.

Mellom 1935 og 1945 var Lund medlem av Nasjonal Samling. Hun mottok også Statens kunstnerlønn mellom 1942 og 1945. Etter frigjøringen i 1945 ble hun dømt for landssvik. På grunn av de økonomiske vanskelighetene som fulgte med dommen, måtte hun forlate sin leilighet i Oslo og flytte inn hos bekjente i Krødsherad. Der tilbrakte hun de siste årene av sitt liv, før hun vendte tilbake til Oslo, hvor hun ble pleiet av sin datter fram til sin død i 1950.

Musikalsk tilhører Signe Lunds musikk den tyske, senromantiske tradisjonen. Hennes komposisjonskatalog består i hovedsak av klaverstykker og romanser, men hun har også komponert en klaverkonsert og tre større vokalverker med orkesterakkompagnement: Ibsen-kantate (1898), Hvem er du med de tusind navne (1910/1930), og «Self-dependence» (1916).

I de årene Lund bodde i USA, ble hennes musikk framført de gangene hun var hjemme på besøk i Norge. Hun betalte da selv for å få sin musikk framført under såkalte «komponistaftener» i Oslo.

Da hun senere flyttet tilbake til Norge og var blitt sterkere etablert i det norske musikklivet, ble hennes musikk ved flere anledninger framført uten at hun selv måtte arrangere og betale for det. Hennes klaverkonsert ble for eksempel urframført ved pianisten Mary Barratt Dues jubileumskonsert i 1931, med Filharmonisk selskaps orkester under ledelse av Odd Grüner-Hegge, og med kong Haakon 7. og kronprins Olav til stede i salen. Norgeshistoriens første framføring av en klaverkonsert komponert av en kvinne vakte stor – og positiv – oppmerksomhet i det norske medielandskapet, men en unison kritikerstand anså at Lund manglet den nødvendige formsansen og orkestreringskompetansen til å komponere i så stort format.

Da Lunds 70-årsdag i 1938 ble markert av Radioorkesteret, som framførte hennes korverk Hvem er du med de tusind navne, fikk hun imidlertid strålende anmeldelser av blant andre Reidar Mjøen.

Av Lunds totalt cirka 64 komposisjoner, har 52 blitt publisert ved musikkforlag i Norge, Danmark og USA. Dette gjelder først og fremst klaverstykker og romanser.

Lunds mest kjente og solgte stykke er «Legende» fra Quatre morceaux (1896). Under sin levetid uttrykte Lund adskillige ganger sin ergrelse over først og fremst å forbindes med et enkelt ungdomsverk, når hun senere i livet hadde komponert betydelig større og mer betydningsfulle stykker. Hun var også bitter over å ha solgt stykket til Zapffe for en liten engangssum, og dermed aldri fikk nyte stykkets store salgssuksess.

Som en av få kvinner var Signe Lund engasjert i den offentlige debatten i musikklivet.

I 1904 arbeidet hun med å få etablert en opphavsrettslov mellom Norge og USA, etter å ha oppdaget at norsk musikk ble solgt i USA uten at opphavspersonen fikk erstatning.

I 1916 skrev hun også den kritiske Aftenposten-kronikken Våre komponisters kår, hvor hun argumenterte for nødvendigheten av å danne en forening som kunne ivareta de norske komponistenes interesser. Dette førte til at Norsk Komponistforening ble stiftet i 1917.

Lund var også spesielt opptatt av forholdene for de kvinnelige komponistene og kritiserte den norske kritikerstanden for ikke å ta de kvinnelige komponistene på alvor. Hun satte også lys på inhabilitetsproblemene i den norske kritikerstanden, som ifølge Lund stort sett bestod av mannlige komponister som anmeldte hverandres musikk.

Lunds samfunnsinteresse brakte henne også ut på politikkens område.

Under sine siste år i USA fant hun politiske meningsfeller i det amerikanske sosialistpartiet Non Partisan League(NPL), som hun i sin selvbiografi sammenligner med Nasjonal Samling: Et sosialistisk parti med nasjonale interesser, og med røtter i bondebevegelsen. Det var dette engasjementet som bidro til at hun i 1920 ble sparket fra sin stilling ved Mayville State Normal School.

Mot slutten av 1920-tallet reiste Lund til Østerrike, som var preget av stor nød i kjølvannet etter første verdenskrig. Dette gjorde formentlig et sterkt inntrykk på Lund, som blant annet sørget for å assistere østerrikske barn som skulle på sommerferie i Norge.

I 1935 meldte Signe Lund seg inn i Nasjonal Samling etter å ha truffet Vidkun Quisling. Hun var aktiv i Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) og ble under okkupasjonen invitert til en rekke arrangementer i tysk-norsk regi. I 1942 ble hun også tildelt Statens kunstnerlønn, etter å ha ført en årelang kamp med komponistene Geirr Tveitt og David Monrad Johansen, som ikke hadde vurdert henne som en verdig mottaker av kunstnerlønnen. En langvarig korrespondanse med NS-administrasjonens toppsjikt, og et utførlig anbefalingsbrev fra Herman Harris Aall, førte til slutt til at Lunds ønske ble innvilget av NS' kulturminister Gulbrand Lunde. I 1944 fikk hun i tillegg Oslo Bys arbeidsstipend.

Som komponist bidro Lund under krigsårene med tre NS-sanger for firstemmig kor: Heil og sæl, du norske kvinne og Føreren kaller, der hun selv hadde skrevet både tekst og musikk, samt en tonesetning av NS-forfatteren Kåre Bjørgens dikt «Ein for alle, alle for ein». Heil og sæl, du norske kvinne ble blant annet framført under møter og tilstelninger i NSK.

I tillegg bidro hun som kulturpersonlighet med det ideologiske essayet «Kunsten skal tjene nasjonens interesser» i NSK-antologien Også vi når det blir krevet..., redigert av NSK-toppen Ragna Prag Magelssen og utgitt på det nazistiske Blix Forlag i 1942.

Etter okkupasjonen ble Lund dømt for landssvik. Dette innebar at hun mistet stemmeretten i 10 år. Hun ble i tillegg felt i det interne «æresoppgjøret» i norsk musikkliv. Dette innebar ekskludering fra Norsk Komponistforening og Tono, samt et allment forbud mot å utgi eller framføre hennes musikk. Hun fikk heller ikke lov til å fortsette sin foredragsvirksomhet. I praksis innebar dette at Lund i en alder av 75 år mistet alle muligheter til å kunne praktisere og leve av sitt yrke.

Til forskjell fra de av Signe Lunds mannlige kolleger som også ble felt i musikklivets æresoppgjør etter okkupasjonen, fikk Lund aldri oppleve å bli inkludert i foreningene igjen.

• «Legende», fra Quatre morceaux, op. 16 nr. 1, for piano (1896)
• Festforspill, op. 21 (1897). Bestillingsverk til jubileum for den svensk-norske kongen Oscar II
• Self-dependence, sang for sopran med orkester. Både i selvbiografien og i avisintervjuer beskriver Signe Lund dette som sin viktigste og mest vellykkede komposisjon.
• Klaverkonsert, op. 65 (1929), urframført av Mary Barratt Due og Filharmonisk Selskap under ledelse av Odd Grüner-Hegge i 1931
• Fredsklokker, op. 52 (1918), komponert mens kirkeklokkene kimet for freden etter første verdenskrig
• Hvem er du med de tusind navne, verk for soli, kor og orkester, til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson

• klassisk musikk i Norge
• samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten i Norge

• Eika, Birgit: Signe Lund – menneske og musiker. Hovedfagsoppgave UiO, 1983.
• Lund, Signe: Sol gjennem skyer, livserindringer (selvbiografi i to bind). Første bind av biografien ble utgitt av Gyldendal i 1944, men opplaget ble makulert i 1945. Andre bind var planlagt å utgis av samme forlag våren 1945, men ble stoppet av frigjøringen. Begge bindene ble utgitt på nytt av Granbakken forlag i 2012.
• Skovdahl, Ingrid: «Er jeg komponist eller er jeg det ikke?» Profesjonalitet, kjønn og ideologi i Signe Lunds (1868–1950) liv og virke. Masteroppgave UiO, 2022.
• Skovdahl, Ingrid: «'Føreren kaller!': Et nytt motiv i bildet av Signe Lund», Studia Musicologica Norvegica 47 (2021), s. 73–89.