Faktaboks

Sigmund Setreng

Sigmund Kvaløy Setreng

Opprinnelig Sigmund Kvaløy. Navneendring til Sætereng i 1981 og til Setreng i 1983.

Født
20. oktober 1934, Trondheim
Død
27. mai 2014, Orkdal, Sør-Trøndelag
Virke
Samfunnsanalytiker, økofilosof og miljøaktivist
Familie

Foreldre: Lærer og forfatter Anders Kvaløy (1903–1969) og lærer, geograf og historiker Kirsti Sætereng (1893–1985).

Gift 6.1.1962 med psykiatrisk sykepleier Kirsten Rogndokken (16.12.1938–), datter av arbeidsformann Kristoffer Rogndokken (1908–1995) og kokke Jenny Garberg (1912–2001).

Sigmund Kvaløy Setreng

Sigmund Kvaløy Setreng

Av /NTB Scanpix ※.

Sigmund Setreng var en norsk samfunnsanalytiker, økofilosof og miljøvernaktivist. Sammen med Arne Næss stod han som den fremste representanten for utviklingen av den norske økofilosofien, blant annet gjennom Økokrise, natur og menneske. En innføring i økofilosofi og økopolitikk (1973 og senere utgaver), med vekt på samspillet mellom menneske og natur. Kvaløy var blant annet påvirket av asiatisk filosofi og religion samt filosofer som Peter Wessel Zapffe og Henri Bergson.

Som forsker hadde han en bred og variert yrkeskarriere som universitetslærer, gjesteforeleser, forskningsstipendiat og lektor. Setreng advarte gjennom tallrike foredrag og publikasjoner sterkt mot det økologiske kaoset som frihandelen etter hans mening medfører. Bred omtale fikk skriftet Naturens nei. Om EU, frihandel og økologisk kaos. En radikal videreutvikling av hans økofilosofi kom 2001 i boken Mangfold og tid.

Kvaløy tok i 1969 initiativet til dannelsen av Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm), var 1970 en av lederne for Mardøla-aksjonen og deltok siden i flere frittstående miljøvernorganisasjoner. Han var også kjent som en dyktig tegner og illustrerte flere bøker. I 1981 overtok han slektsgården Sætereng. Han var statsstipendiat fra 1999.

Bakgrunn

Sigmund Kvaløy ble født i Trondheim, men vokste opp i Lom. Som gutt vandret han mye rundt i Jotunheimen sammen med faren, og han fikk et nesten religiøst forhold til den storslåtte naturen. Etter examen artium i 1955 gjennomgikk han Flyvåpenets tekniske skole på Kjevik ved Kristiansand og arbeidet en periode som sersjant og flymekaniker med vedlikehold av fly på Gardermoen flystasjon. Det var på denne tiden at hans interesse for filosofi brøt frem, med lesing av blant annet Franz Kafka og Lao Tze (Laozi).

Filosofi

I 1958 begynte han på filosofistudier ved Universitetet i Oslo. Der kom han i nær kontakt med professor Arne Næss. Men han syntes ikke det var nok å skulle tilegne seg vestlig filosofi og dens tenkemåter. Han var opptatt av natur- og miljøvern og syntes at mange av disse filosofenes tenkning lå for nær industrivekstsamfunnet.

Selv var han opptatt av «å ekspandere i retning både av naturvitenskapens vakre og perfekte tegninger av konstruerte rom og naturens gåtefulle rytmiske strømningsmønstre i tid», og han tok initiativ til dannelsen av en økofilosofigruppe, hvor nytt stoff fra zoologer og økologer i form av økosystemteori inngikk som relevant stoff. Setreng utviklet etter hvert en original økofilosofi, preget av både den norske filosofen Peter Wessel Zapffes biosofi og den franske filosofen Henri Bergson, som Setreng kalte Europas første økofilosof.

Kompleksitet og komplikasjon

I Setrengs filosofi er de to motsatte begrepene kompleksitet og komplikasjon viktige. Livsstrømmens historie gjentar seg aldri; den er alltid kompleks – ulik maskinen som er komplisert, problematisk, men aldri noe annet enn den var før. Naturen er kompleks; den er kvalitativt mangfoldig og er en strøm av hendelser som aldri gjentar seg. Den er altså prinsipielt forskjellig fra enhver maskinstruktur fordi det grunnleggende kjennetegnet ved maskinen er at vi kan starte og styre den – den er nettopp det i verden som vi kan kontrollere. Naturen kan vi prøve å mestre så godt det er mulig, men vi gjør det bedre jo mer vi tar hensyn til dens mangfoldige foranderlighet.

I 1966 tok Setreng magistergraden i filosofi på avhandlingen Musikk-kritikk og kommunikasjon og røpet dermed en sterk interesse for musikk. Etter eksamen fikk han et utenlandsstipend på fem år som innebar at han skulle være tilknyttet Columbia University i New York. Men møtet med universitetsmiljøet og storbyen ble negativt. Dette menneskeskapte symbolet på menneskets storhet og fremgang ble for Setreng et møte med noe genuint menneskefiendtlig. Resultatet ble at han bestemte seg for å reise hjem og konsentrere seg om å arbeide for natur- og miljøvern. Møtet med storbyen vekket ham til en livslang forpliktelse som forkjemper for et menneskevennlig samfunn. Dette var en strid som innebar å arbeide for å endre forståelsen av fremskritt, sivilisasjon og natur. Her inngikk ikke minst kampen mot den globale ressursuttappingen.

Økofilosofi og aksjonisme

Mardøla-aksjonen, 1970
Sigmund Kvaløy Sætereng bæres bort av politiet under Mardøla-aksjonen i 1970.
Mardøla-aksjonen, 1970
Av .

Vel tilbake i Norge var Setreng i en fireårsperiode forsker ved Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo og arbeidet intenst med sin økofilosofi. Han så etter hvert at det var nødvendig med økopolitikk som en naturlig følge av økofilosofien. Derfor ble Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm) stiftet i 1969, hvor han selv ble en hovedaktør. Ideen var at man ikke bare måtte filosofere – man måtte også aksjonere. Setreng mente at skulle det aksjoneres fordi sentrale naturverdier var i fare, ville sivil ulydighet være det riktige. Her bygde (snm) på ikkevoldsprinsipper, blant annet påvirket av Mahatma Gandhis tenkning. Særlig elvene ble utpekt som aktuelle å verne, fordi stadig flere av dem ble utbygd, oppdemmet og ødelagt.

(snm) valgte å aksjonere for å søke å verne den truede Mardalsfossen i Møre og Romsdal, som var rangert som nummer fire blant verdens høyeste fossefall. Det var sommeren 1970 at navnet Mardøla kom på førstesiden av mange norske aviser. 26. juli startet ikkevoldsaksjonen ved at folk fra (snm) og bygdene Eikesdal og Eresfjord slo leir med 15 telt og 30–40 aksjonister i traseen for anleggsveien. 26. august tok aksjonen slutt, da lederne, blant annet Setreng, ble båret bort av politiet. Det ble på mange måter den mest oppsiktsvekkende aksjonen i norsk naturverns historie. Mardøla ble utbygd, men aksjonen skapte en enorm debatt og bidrog til at vassdragsvernet senere kom langt mer i søkelyset enn tidligere. På grunn av ideologisk strid ble (snm) senere reorganisert i den løst organiserte Økopolitisk samarbeidsring, som også deltok i Kampanjen for et økologisk Europa (ECOROPA), der Setreng var en av stifterne 1977.

Fjellklatring

Setreng hadde fra guttedagene vært en ivrig fjellvandrer, og han utviklet seg til en habil fjellklatrer, slik hans lærer og nære venn, professor Arne Næss, var det. Men også når det gjaldt den berømte og velkjente fjellklatringen i Himalaya hadde han en annen tilnærming enn den som var vanlig i klatrekretser. I 1971 drog han med klatrevenner til disse fjellmassivene på en «pilegrimsferd» mer enn en «erobringsferd», for å forske på sherpasamfunnet i Rolwalingdalen i Nepal, nær det hellige fjellet Tseringma, av nepalesere og indere kalt Gauri Shankar, som fjellfolket hadde ansett det som helligbrøde å bestige (Tseringma er tibetansk og betyr «det varige livs moder»).

Setreng ble fascinert av sherpaenes tenkning og ble buddhist. Han ble til og med «far» til overlamaen ved det største sherpaklosteret og oppfattes selv som lama. Senere arbeidet han for å forhindre at miljøet i dalen ble ødelagt av masseturismen og industrisamfunnet. Han prøvde å få det forlokkende fjellet fredet. Men tross lokalbefolkningens holdninger og Setrengs kamp ble etter hvert Tseringmas tre topper besteget av blant annet amerikanere, briter og australske kommandosoldater.

Flere aksjoner

I slutten av 1970-årene gikk Setreng med i nye, bitre elvestrider: kampene om Altavassdraget (se Alta-saken) og Orklavassdraget (Innerdalen). Her spilte Økopolitisk samarbeidsring en viktig rolle, og igjen var det sivil ulydighet som ble tatt i bruk som virkemiddel. I 1981 ble Alta-aksjonen – som vakte mest oppsikt – stoppet av et stort antall politifolk og vassdraget utbygd.

Senere virke

I de senere år arbeidet Setreng videre med å fremheve at i det lange løp er det bare «livsnødvendighetssamfunnet» som er liv laga. Dette er preget av solidaritet, selvstendige småsamfunn og produksjon av livsnødvendigheter. Motsatsen er det konkurranseindustrielle samfunnet, preget av individuell konkurranse og uavbrutt økonomisk/industriell vekst.

Utgivelser

  • Frem til 1981 er forfatternavnet Sigmund Kvaløy. Etter 1981 er navnet Sætereng til 1983 og Setreng fra 1983. Forfatternavnene kan variere noe i verklistene.

Et utvalg

  • Musikk-kritikk og kommunikasjon, magisteravhandling, Universitetet i Oslo, 1966
  • Økofilosofisk fragment. Kompleksitet og komplikasjon, 1972
  • Økokrise, natur og menneske. En innføring i økofilosofi og økopolitikk, Trondheim, 1976 (svensk utgave i Stockholm samme år)
  • Sivil ulydnad – Noreg 1980, i SogS nr. 4/1980, s. 195–205
  • Tseringma’s barn. En historie fra Himalaya, i Vår verden nr. 4/1980, s. 11–12
  • Samfunnstuft for framtida. Sjølvberging og arbeid med meining, ibid. nr. 4/1981, s. 4–8
  • Jazz som økologi og omvendt. Improvisasjon over et dobbelt blues-tema, i Arena nr. 3–4/1986, s. 44–57
  • Ambolten hvorpå selv gudene hamrer forgjeves (om Peter Wessel Zapffe), i Norsk filosofisk tidsskrift nr. 4/1989, s. 225–241
  • Servoglobus, den siste pyramiden, i Kontrast nr. 3–4/1990, s. 29–49
  • Inside nature, i B. Dahle (red.): Nature, the true home of culture, 1994
  • Naturens nei. Om EU, frihandel og økologisk kaos, 1994
  • Fra mangfold til enfold, 1998
  • Mangfold og tid. Pyramide-mennesket ved skillevegen: System, frihet eller kaos?, Trondheim, 2001
  • To økofilosofier i Norge. Deres begynnelse og en del til, i Norsk filosofisk tidsskrift nr. 1–2/2002 (festskrift til Arne Næss), s. 116–126

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Skønberg, Sven Erik, red.: Grønn pepper i turbinene : 16 bidrag om miljøkrisen og veiene ut av den, 1985 (festskrift), isbn 82-00-07346-7,

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg