Sigbjørn Hølmebakk. Foto fra 1975.

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Sigbjørn Hølmebakk, født i Flekkefjord, norsk forfatter; bror av G. Hølmebakk. Han debuterte 1950 med novellesamlingen Ikke snakk om høsten, som ble fulgt av romanene Det hvite fjellet (1954), Menneskefiskeren (1956), Emigranten (1959), Fimbulvinteren (1964, filmatisert 1968 under tittelen Brent jord), en dramatisk beretning om tyskernes tilbaketog i Finnmark, og Hurra for Andersens (1966, filmatisert s.å.), en satirisk skildring fra drabantbyliv. Hølmebakks styrke er sikker miljøskildring, innlevingsevne og en likefrem, realistisk stil. Han skrev også flere gode hørespill, skuespillet Heltedød til salgs (1968, oppført på Det Norske Teatret) og gutteboken Salve sauegjeter (1959). Romanen Jentespranget (1970) er også blitt filmatisert (1973), og Karjolsteinen (1975), som fikk Kritikerprisen, har også hatt suksess som film (1977).

Hølmebakk gav dessuten ut Tolv trøndere og to andre fortellinger (1973) og en samling artikler, taler o.l., Hundevakt, grålysning (1974). I 1978 utkom romanen Sønnen. Engasjement preger essay-samlingen Ta ikke denne uro fra meg (1982). Fredlaustona (1983) er forfatterens siste, uferdige roman. I 1992 kom et utvalg noveller, Liljer i snøen. Han ble tildelt Doblougprisen 1976. Hølmebakk var ivrig med i kampanjen mot atomvåpen på norsk jord, og var en av initiativtagerne til stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.