Siffergruppen var en viktig forsknings- og konstruksjonsgruppe i digitalteknikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 1960- og 1970-årene. Gruppen har hatt stor innflytelse på den senere norske datahistorien. 

FFIs siffergruppe lagde i hovedsak spesialkonstruerte maskiner for bestemte formål. Gruppen konstruerte også den generelle datamaskinen SAM-2, som dannet grunnlaget for senere datamaskinproduksjon ved Kongsberg Våpenfabrikk og ved Norsk Data.

Siffergruppen var blant de første i Norge som helhjertet gikk inn for transistorer som basiselement i kretsutvikling, i stedet for radiorør som hadde vært tilfelle i tidligere datamaskiner som NUSSE og DIANA. De var også de første i landet som konstruerte datamaskiner basert på integrerte kretser.

Det meste av aktiviteten til Siffergruppen har vært lite kjent i norsk historie, da flere av prosjektene var militære hemmeligheter.

Siffergruppen ble startet etter at Yngvar Lundh i 1960 kom tilbake fra et forskningsopphold i USA, hvor han blant annet hadde studerte transistorbaserte datamaskiner og mikroelektronikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Lundh ønsket å utvikle en generell datamaskin, inspirert blant annet av MITs transistorbaserte TX-0, men det var vanskelig å finne midler til et slikt prosjekt. Det var imidlertid interesse for å utvikle en spesialisert signalbehandlingsmaskin for filtrering av signaler fra støy. Lundh samlet rundt seg en gruppe med nyutdannede sivilingeniører med kunnskap om den nye digital- og transistorteknologien. Maskinen de bygget fikk navnet Lydia, og stod ferdig i 1962.

Lydia skulle brukes til å ”lytte etter” Sovjetiske ubåter langs kysten i Nord-Norge. Forsvaret hadde allerede utplassert en rekke hydrofoner (undervannsmikrofoner) langs kysten, men trengte en automatisk metode for å skille motorlyd fra ubåter fra andre lydkilder.   

Etter Lydia utviklet Siffergruppen to generelle datamaskiner; først SAM (Simulator of Automatic Machinery) i 1964, og så SAM-2 i 1967. 

FFI ønsket at SAM-2 skulle danne grunnlaget for en norsk datamaskinindustri, og i 1967 forlot Lars Monrad-Krohn, Rolf Skår og Per Bjørge Siffergruppen og startet Norsk Data med utgangspunkt i maskinen. I 1969 forlot Olav Landsverk gruppen og gikk over til Kongsberg Våpenfabrikk der han utviklet SM-3 med utgangspunkt i samme maskin. Gjennom 1970- og 1980-årene var disse to bedriftene betydelige aktører innen norsk elektronikkindustri. 

  • Yngvar Lundh, gruppeleder
  • Olav Landsverk
  • Lars Monrad-Krohn, gruppeleder fra 1964
  • Rolf Skår
  • Per Bugge-Asperheim
  • Per Bjørge
  • Tore Lund-Hansen
  • Asbjørn Horn
  • Per Klevan
  • Knut Korsvold
  • Ove Raffelsen
  • Svein Strøm 
  • Martin Vånar
Navn År Kommentar
Lydia 1962 Signalbehandlingsmaskin brukt til å lytte etter ubåter
Rasmus 1964 Spesialisert maskin for styring av en stor satellittantenne
SAM 1964 Generell datamaskin
SAM-2 1967 Generell datamaskin
Cesar    Signalbehandlingsmaskin, for satellittradar
Martinus 1974 Programmerbar multiprosessor for signalbehandling
  • Haraldsen, Arild (2003). 50 år – og bare begynnelsen: Norsk IT-, tele og Internett-historie gjennom 50 år. Oslo: Cappelen.
  • Holst, Per Asbjørn (2007). Datateknologiens utvikling. Trondheim: Tapir.
  • Lundh, Yngvar (2011). ”Norwegian Computer Technology: Founding a New Industry.” I Impagliazzo, John, Lundin, Per, og Wangler, Benkt  (red.): History of Nordic Computing 3. Heidelberg/Dordrecht/London/New York: Springer. Side 240-248.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.