Siffergruppen var en viktig forsknings- og konstruksjonsgruppe i digitalteknikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 1960- og 1970-årene. Gruppen har hatt stor innflytelse på den senere norske datahistorien. 

FFIs siffergruppe lagde i hovedsak spesialkonstruerte maskiner for bestemte formål. Gruppen konstruerte også den generelle datamaskinen SAM-2, som dannet grunnlaget for senere datamaskinproduksjon ved Kongsberg Våpenfabrikk og ved Norsk Data.

Siffergruppen var blant de første i Norge som helhjertet gikk inn for transistorer som basiselement i kretsutvikling, i stedet for radiorør som hadde vært tilfelle i tidligere datamaskiner som NUSSE og DIANA. De var også de første i landet som konstruerte datamaskiner basert på integrerte kretser.

Det meste av aktiviteten til Siffergruppen har vært lite kjent i norsk historie, da flere av prosjektene var militære hemmeligheter.

Siffergruppen ble startet etter at Yngvar Lundh i 1960 kom tilbake fra et forskningsopphold i USA, hvor han blant annet hadde studerte transistorbaserte datamaskiner og mikroelektronikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Lundh ønsket å utvikle en generell datamaskin, inspirert blant annet av MITs transistorbaserte TX-0, men det var vanskelig å finne midler til et slikt prosjekt. Det var imidlertid interesse for å utvikle en spesialisert signalbehandlingsmaskin for filtrering av signaler fra støy. Lundh samlet rundt seg en gruppe med nyutdannede sivilingeniører med kunnskap om den nye digital- og transistorteknologien. Maskinen de bygget fikk navnet Lydia, og stod ferdig i 1962.

Lydia skulle brukes til å ”lytte etter” Sovjetiske ubåter langs kysten i Nord-Norge. Forsvaret hadde allerede utplassert en rekke hydrofoner (undervannsmikrofoner) langs kysten, men trengte en automatisk metode for å skille motorlyd fra ubåter fra andre lydkilder.   

Etter Lydia utviklet Siffergruppen to generelle datamaskiner; først SAM (Simulator of Automatic Machinery) i 1964, og så SAM-2 i 1967. 

FFI ønsket at SAM-2 skulle danne grunnlaget for en norsk datamaskinindustri, og i 1967 forlot Lars Monrad-Krohn, Rolf Skår og Per Bjørge Siffergruppen og startet Norsk Data med utgangspunkt i maskinen. I 1969 forlot Olav Landsverk gruppen og gikk over til Kongsberg Våpenfabrikk der han utviklet SM-3 med utgangspunkt i samme maskin. Gjennom 1970- og 1980-årene var disse to bedriftene betydelige aktører innen norsk elektronikkindustri. 

  • Yngvar Lundh, gruppeleder
  • Olav Landsverk
  • Lars Monrad-Krohn, gruppeleder fra 1964
  • Rolf Skår
  • Per Bugge-Asperheim
  • Per Bjørge
  • Tore Lund-Hansen
  • Asbjørn Horn
  • Per Klevan
  • Knut Korsvold
  • Ove Raffelsen
  • Svein Strøm 
  • Martin Vånar
Navn År Kommentar
Lydia 1962 Signalbehandlingsmaskin brukt til å lytte etter ubåter
Rasmus 1964 Spesialisert maskin for styring av en stor satellittantenne
SAM 1964 Generell datamaskin
SAM-2 1967 Generell datamaskin
Cesar    Signalbehandlingsmaskin, for satellittradar
Martinus 1974 Programmerbar multiprosessor for signalbehandling
  • Haraldsen, Arild (2003). 50 år – og bare begynnelsen: Norsk IT-, tele og Internett-historie gjennom 50 år. Oslo: Cappelen.
  • Holst, Per Asbjørn (2007). Datateknologiens utvikling. Trondheim: Tapir.
  • Lundh, Yngvar (2011). ”Norwegian Computer Technology: Founding a New Industry.” I Impagliazzo, John, Lundin, Per, og Wangler, Benkt  (red.): History of Nordic Computing 3. Heidelberg/Dordrecht/London/New York: Springer. Side 240-248.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.