Siffergruppen – Store norske leksikon

Siffergruppen avbildet sammen med datamaskinen Lydia, mars 1962. Fra venstre: Per Bugge-Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh. Ove Raffelsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Siffergruppen i 1962

Av Yngvar.

Lisens: CC BY SA 3.0

Siffergruppen var en viktig forsknings- og konstruksjonsgruppe i digitalteknikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 1960- og 1970-årene. Gruppen har hatt stor innflytelse på den senere norske datahistorien.

FFIs siffergruppe lagde i hovedsak spesialkonstruerte maskiner for bestemte formål. Gruppen konstruerte også den generelle datamaskinen SAM-2, som dannet grunnlaget for senere datamaskinproduksjon ved Kongsberg Våpenfabrikk og ved Norsk Data.

Siffergruppen var blant de første i Norge som helhjertet gikk inn for transistorer som basiselement i kretsutvikling, i stedet for radiorør som hadde vært tilfelle i tidligere datamaskiner som NUSSE og DIANA. De var også de første i landet som konstruerte datamaskiner basert på integrerte kretser.

Det meste av aktiviteten til Siffergruppen har vært lite kjent i norsk historie, da flere av prosjektene var militære hemmeligheter.

Historikk

Siffergruppen ble startet etter at Yngvar Lundh i 1960 kom tilbake fra et forskningsopphold i USA, hvor han blant annet hadde studerte transistorbaserte datamaskiner og mikroelektronikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Lundh ønsket å utvikle en generell datamaskin, inspirert blant annet av MITs transistorbaserte TX-0, men det var vanskelig å finne midler til et slikt prosjekt. Det var imidlertid interesse for å utvikle en spesialisert signalbehandlingsmaskin for filtrering av signaler fra støy. Lundh samlet rundt seg en gruppe med nyutdannede sivilingeniører med kunnskap om den nye digital- og transistorteknologien. Maskinen de bygget fikk navnet Lydia, og stod ferdig i 1962.

Lydia skulle brukes til å «lytte etter» Sovjetiske ubåter langs kysten i Nord-Norge. Forsvaret hadde allerede utplassert en rekke hydrofoner (undervannsmikrofoner) langs kysten, men trengte en automatisk metode for å skille motorlyd fra ubåter fra andre lydkilder.

Etter Lydia utviklet Siffergruppen to generelle datamaskiner; først SAM (Simulator of Automatic Machinery) i 1964, og så SAM-2 i 1967.

FFI ønsket at SAM-2 skulle danne grunnlaget for en norsk datamaskinindustri, og i 1967 forlot Lars Monrad-Krohn, Rolf Skår og Per Bjørge Siffergruppen og startet Norsk Data med utgangspunkt i maskinen. I 1969 forlot Olav Landsverk gruppen og gikk over til Kongsberg Våpenfabrikk der han utviklet SM-3 med utgangspunkt i samme maskin. Gjennom 1970- og 1980-årene var disse to bedriftene betydelige aktører innen norsk elektronikkindustri.

Forskere i Siffergruppen

Yngvar Lundh, gruppeleder
Olav Landsverk
Lars Monrad-Krohn, gruppeleder fra 1964
Rolf Skår
Per Bugge-Asperheim
Per Bjørge
Tore Lund-Hansen
Asbjørn Horn
Per Klevan
Knut Korsvold
Ove Raffelsen
Svein Strøm
Martin Vånar

Sentrale maskiner konstruert av Siffergruppen

Navn	År	Kommentar
Lydia	1962	Signalbehandlingsmaskin brukt til å lytte etter ubåter
Rasmus	1964	Spesialisert maskin for styring av en stor satellittantenne
SAM	1964	Generell datamaskin
SAM-2	1967	Generell datamaskin
Cesar		Signalbehandlingsmaskin, for satellittradar
Martinus	1974	Programmerbar multiprosessor for signalbehandling

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Haraldsen, Arild (2003). 50 år – og bare begynnelsen: Norsk IT-, tele og Internett-historie gjennom 50 år. Oslo: Cappelen.
Holst, Per Asbjørn (2007). Datateknologiens utvikling. Trondheim: Tapir.
Lundh, Yngvar (2011). «Norwegian Computer Technology: Founding a New Industry». I Impagliazzo, John, Lundin, Per, og Wangler, Benkt (red.): History of Nordic Computing 3. Heidelberg/Dordrecht/London/New York: Springer. Side 240-248.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for IT-historie

Peter André Busch

Førsteamanuensis, Universitetet i Agder