Sidkia, også skrevet Zedekia, var Juda rikes siste konge. Han var Jojakins onkel og Joshias tredje sønn og het opprinnelig Mattanja. Etter sin første erobring av Jerusalem i 597 fvt., da Jojakin ble ført til Babylon, innsatte Nebukadnesar Sidkia som sin vasallkonge i byen og endret hans navn til Sidkia. 

Egypterne oppmuntret nabostatene til opprør mot babylonerne, og Sidkia skal ha inngått en antibabylonsk pakt  med Edom, Moab, Ammon, Tyr (Sur) og Sidon (Jeremia 27,3). Nebukadnesar sendte til slutt en arme, som nådde Jerusalem i januar 587 fvt. Dette var starten på en atten måneders lang beleiring av byen.

Høsten 586 fvt. fallt byen, tempelet ble satt i brann og tempelpersonalet myrdet. Sidkias sønner ble drept i hans nærvær og han selv ble tatt til fange, blindet og ført til Babylon (2 Kongebok 24,17–25,7). 

Erobringen av Jerusalem er også beskrevet i babylonske tekster og spor etter ødeleggelsene finnes mange steder i Jerusalem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.