Sidkia var Judarikets siste konge. Han var Jojakins onkel og Joshias tredje sønn og het opprinnelig Mattanja. Navnet ble endret av Nebukadnesar 2., som etter sin første erobring av Jerusalem i 597 fvt. innsatte Sidkia som sin vasallkonge i byen. Sidkia måtte manøvrere mellom stormaktene i området.
Egypterne oppmuntret nabostatene til opprør mot babylonerne, og Sidkia skal ha inngått en antibabylonsk pakt med Edom, Moab, Ammon, Tyr (Sur) og Sidon (Jeremia 27,3). Nebukadnesar sendte til slutt en arme, som nådde Jerusalem i januar 587 fvt. Dette var starten på en atten måneders lang beleiring av byen.
Høsten 586 fvt. falt byen, tempelet ble satt i brann og tempelpersonalet myrdet. Sidkias sønner ble drept i hans nærvær, og han selv ble tatt til fange, blindet og ført til Babylon (2 Kongebok 24,17–25,7).
Erobringen av Jerusalem er også beskrevet i babylonske tekster, og spor etter ødeleggelsene finnes mange steder i Jerusalem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.