Shokaku

Artikkelstart

Shokaku var et japansk hangarskip som ble brukt under andre verdenskrig. Shokaku-klassen regnes for å være de mest suksessfulle hangarskipene brukt av den japanske marinen under andre verdenskrig. De hadde høy toppfart, og kunne holde høy fart over store distanser.

Shokaku

Shokaku ble sjøsatt 1. juni 1939, og ble første gang tatt i bruk av den japanske marinen 1. august 1941. Det deltok i angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941, og senket sammen med søsterskipet Zuikaku det amerikanske hangarskipet Lexington i mai 1942. Shokaku deltok deretter i flere trefninger og sjøslag, før det ble senket 19. juni 1944 av den amerikanske undervannsbåten Cavalla under slaget om Filippinerhavet.

Shokaku-klassen

Shokaku-klassen bestod av de to hangarskipene Shokaku og Zuikaku. De var de første hangarskipene som ble utviklet etter at Japan trakk seg fra Washington-avtalen i 1935, og uhindret av avtalens begrensninger ble de bygget større, bedre utrustet og beskyttet, og med kapasitet for flere fly enn sine forgjengere i Soryu-klassen.

Spesifikasjoner

Flygruppen bestod da hangarskipene først ble tatt i bruk normalt av 72 fly pluss reserver, av disse 18 A6M «Zero» jagerfly, 27 B5N «Kate» torpedofly og 27 D3A «Val» stupbombefly.

  • Standard deplasement: 25 675 tonn
  • Lengde: 257,5 meter
  • Toppfart: 34 knop
  • Rekkevidde: 10 000 nautiske mil ved 18 knop

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg