Shohei Imamura, japansk filmregissør. Arbeidet som assistent for Yasujiro Ozu, regidebuterte 1958. Han fikk oppmerksomhet med Buta to gunkan (1961), en satire over japansk-amerikanske relasjoner. I Nippon Konchuki (Insektkvinnen, 1963) belyser han kvinnens utsatte stilling i det japanske samfunn gjennom en prostituert hovedperson. Jinruigaku nyumon (1966) er en mørk erotisk fabel. En periode i 1970-årene vendte han seg bort fra spillefilmen og laget dokumentarfilmer som Nippon Sengoshi - Madamu Onboro No Seikatsu (1970), der han lar en kvinnelig bareier i Tokyo fortelle sin historie om overlevelse og forsakelse i etterkrigs-Japan. Imamura ble med årene eksponent for en stadig mer drastisk naturalisme, f.eks. i Narayama bushiko (Balladen om Narayama, 1983), etter Shichiro Fukazawas novelle, som vant Gullpalmen i Cannes. Kuroi ame (1988), om ettervirkningene av Hiroshima-bomben, fikk stor oppmerksomhet. Han vant en ny Gullpalme med Unagi (Ålen, 1997).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.