Shohei Imamura, japansk filmregissør. Arbeidet som assistent for Yasujiro Ozu, regidebuterte 1958. Han fikk oppmerksomhet med Buta to gunkan (1961), en satire over japansk-amerikanske relasjoner. I Nippon Konchuki (Insektkvinnen, 1963) belyser han kvinnens utsatte stilling i det japanske samfunn gjennom en prostituert hovedperson. Jinruigaku nyumon (1966) er en mørk erotisk fabel. En periode i 1970-årene vendte han seg bort fra spillefilmen og laget dokumentarfilmer som Nippon Sengoshi - Madamu Onboro No Seikatsu (1970), der han lar en kvinnelig bareier i Tokyo fortelle sin historie om overlevelse og forsakelse i etterkrigs-Japan. Imamura ble med årene eksponent for en stadig mer drastisk naturalisme, f.eks. i Narayama bushiko (Balladen om Narayama, 1983), etter Shichiro Fukazawas novelle, som vant Gullpalmen i Cannes. Kuroi ame (1988), om ettervirkningene av Hiroshima-bomben, fikk stor oppmerksomhet. Han vant en ny Gullpalme med Unagi (Ålen, 1997).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.