Shohei Imamura var en japansk filmregissør.
Imamura arbeidet som assistent for Yasujiro Ozu og regidebuterte i 1958. Han fikk oppmerksomhet med Buta to gunkan (1961), en satire over japansk-amerikanske relasjoner. I Nippon Konchuki (Insektkvinnen, 1963) belyser han kvinnens utsatte stilling i det japanske samfunn gjennom en prostituert hovedperson. Jinruigaku nyumon (1966) er en mørk erotisk fabel.
En periode i 1970-årene vendte han seg bort fra spillefilmen og laget dokumentarfilmer som Nippon Sengoshi – Madamu Onboro No Seikatsu (1970), der han lar en kvinnelig bareier i Tokyo fortelle sin historie om overlevelse og forsakelse i etterkrigs-Japan.
Imamura ble med årene eksponent for en stadig mer drastisk naturalisme, for eksempel i Narayama bushiko (Balladen om Narayama, 1983), etter Shichiro Fukazawas novelle, som vant Gullpalmen i Cannes. Kuroi ame (1988), om ettervirkningene av Hiroshima-bomben, fikk stor oppmerksomhet. Han vant en ny Gullpalme med Unagi (Ålen, 1997).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.