Sjavkat Mirzijojev

Mirzijojev er utdannet ingeniør ved Tasjkents institutt for irrigasjon og utvikling i 1981. Før 2003 jobbet han som guvernør (på usbekisk, hakim) i Mirzo-Ulugbekskij-bydelen i Tasjkent (1992–1996), i Dsjizak-regionen (1996–2001) og i Samarkand (2001–2003). I perioden 1995–2003 var han også parlamentsmedlem. Mirzijojev ble statsminister i 2003, og gjenvalgt av parlamentet som statsminister i 2005, 2010 og 2015. Som guvernør, og senere som statsminister, var han ansvarlig for å organisere den årlige bomullsinnhøstingen i Usbekistan. Uavhengige organisasjoner har i denne sammenheng anklaget ham for å anvende barne- og tvangsarbeid.

Til tross for at han hadde en relativ anonym rolle under Karimovs presidentskap, skal de to ha hatt et nært og tillitsfullt forhold.

Det usbekiske parlamentet utnevnte Mirzijojev til interimpresident 8. september 2016, kort tid etter at Islam Karimov døde. Parlamentet utnevnte Mirzijojev til tross for at landets grunnlov sier at lederen av senatet (da Nigmatullah Yuldasjev (1962–)) skulle overta. Parlamentets begrunnelse var at Mirzijojev hadde «lang erfaring i regjeringen og respekt blant folket».

I likhet med Islam Karimov kommer Mirzijojev fra Samarkand-klanen, og kommentatorer hadde i forkant av Karimovs død spekulert i om han kunne være en aktuell kandidat for presidentvervet. 4. desember 2016 vant han presidentvalget med 88 prosent oppslutning. Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) uttalte at det var ingen reell konkurranse i valgkampen og at valget understreket behovet for å gjennomføre demokratiske reformer i Usbekistan.

Mirzijojev har uttalt at han vil videreføre politikken Islam Karimov sto for, blant annet ved å implementere demokratiske reformer, sikre stabilitet og ved å styrke økonomien. Han har siden september 2016 åpnet landet noe opp for omverdenen. Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) rapporterer om at landet har tatt små skritt i retning av liberalisering siden Mirzijojev kom til makten i 2016, særlig ved å frigjøre politiske fanger, oppheve enkelte restriksjoner på ytringsfriheten og ved å fjerne flere borgere fra sikkerhetstjenestens «svarteliste». Likevel regnes Usbekistan fortsatt som et av verdens mest undertrykkende regimer. Blant annet blir tortur fortsatt systematisk anvendt i rettsvesenet, og homoseksuelle relasjoner mellom menn straffes med opptil tre års fengsel.

Presidenten erklærte 2017 som «året for dialog med folket og for menneskelige interesser». I forbindelse med dette åpnet myndighetene en rekke statlige sentre (Xalq qabulxonasi) hvor landets borgere skal kunne klage inn saker og få assistanse til å løse hverdagslige problemer. Mirzijojev har forsøkt å presentere seg selv som en som står nært folket og som samtidig tar avstand fra korrupte embetsmenn.

Visestatsminister Rustam Azimov (1958–) ble våren 2017 avskjediget etter at Mirzijojev hadde gjort ham til syndebukk for Usbekistans økonomiske problemer. Enkelte tolket trekket som en befestning av Mirzijojev posisjon, ettersom Azimov ble nevnt som en aktuell presidentkandidat etter Karimovs død. Mirzijojev sjokkerte mange da han i januar 2018 avskjediget sjefen for Usbekistans beryktede sikkerhetstjeneste, Rustam Innoyatov. Presidenten har i ettertid kritisert sikkerhetstjenestens metoder, blant annet praksisen ved å overvåke usbekiske diplomater stasjonert i utlandet.

Mirzijojev har også tatt til orde for at folket i den enkelte region skal velge guvernør direkte. Dette står i motsetning til normen under Karimov-regimet, som var at guvernørene ble direkte utpekt av presidenten.

Usbekistans forhold til omverdenen har endret seg betydelig siden Mirzijojev kom til makten. I forholdet til Kirgisistan og de øvrige sentralasiatiske landene har relasjonene myknet betraktelig opp.

I september 2017 besøkte Mirzijojev Kirgisistan og undertegnet en rekke avtaler for økt samarbeid. De signerte en avtale hvor 85 prosent av territoriene langs landenes felles grenser ble delt, et tema som lenge har vært betent mellom de to statene. I september 2017 åpnet også den første grenseovergangen mellom de to landene. Grensen hadde vært stengt siden voldelige sammenstøt mellom kirgisere og usbekere ved byen Osj i Kirgisistan i 2010. Usbekistans president uttrykte også ønske om å investere i kirgisisk vannkraft. En slik investering vil gi Kirgisistan mulighet til å produsere store mengder vannkraft – som igjen kan eksporteres til Usbekistan.

I forholdet til Afghanistan har Usbekistan tatt en langt mer aktiv rolle enn under Karimov. I mars 2018 var Tasjkent vertskap for en stor internasjonal fredskonferanse om Afghanistan, og landets regjering har også initiert forhandlinger med Taliban.

• Usbekistans historie
• Usbekistans politiske system

• BBC News (8. september 2016): Uzbekistan PM Mirziyoyev named interim president
• EurasiaNet.org (13. august 2018) Taliban holds talks in Uzbekistan
• EurasiaNet.org (9. januar 2017) Uzbekistan Nixes Visa-Free Plans, Dismaying Tourism Sector
• Eurasianet.org (8. desember 2016) Uzbekistan Touts Possible Direct Gubernatorial Elections
• EurasiaNet.org (29. september 2016) Uzbekistan: Mirziyoyev Flirting With Regional Reset?
• Financial Times (13. september 2016): Meet the new (and tougher) Uzbek boss: Shavkat Mirziyoyev (krever abonnement)
• The Guardian (8. september 2016): Shavkat Mirziyoyev becomes acting president of Uzbekistan
• OSCE (12. september 2016) Statement of Preliminary Findings and Conclusions
• Radio Free Europe / Radio Liberty (16. september 2016): Uzbekistan's Acting President To Run In December Election
• Ludwig, Jonathan L (29 mai 2018): "Uzbekistan's Second Chance". SAGE International Ideas and Concepts.