Seychellenes historie

Den ubebodde øygruppen Seychellene ble registrert av den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama i 1502, men hadde da trolig allerede i lang tid vært kjent av arabiske sjøfarere og handelsmenn som seilte på Øst-Afrikakysten. Det første dokumenterte besøk til øyene skjedde av en britisk ekspedisjon i 1609. Øyene ble utforsket av franske ekspedisjoner i 1742 og 1744.

I 1756 ble Seychellene annektert av Frankrike. Fransk bosetting tok til i 1768. De franske bosetterne startet plantasjedrift ved hjelp av afrikansk slavearbeidskraft. Besittelsen ble gitt navnet Séchelles etter den daværende franske finansminister, Jean Moreau de Séchelles (1690–1761); endret til Seychellene av Storbritannia.

Britene tok kontroll over øygruppen i 1794, og fikk formelt herredømme i 1814 gjennom den såkalte Paris-traktaten. Seychellene ble først administrert sammen med Mauritius, men fikk i 1903 status som britisk kronkoloni. Øygruppens strategiske betydning gjorde den til et viktig telekommunikasjonssenter under både første og andre verdenskrig.

I 1948 ble en lovgivende forsamling valgt.

I 1964 ble de første politiske partiene dannet, da France Albert René grunnla Seychelles People's United Party (SPUP) ) og James Mancham stiftet Seychelles Democratic Party (SDP). SPUP fremmet nasjonalistiske ideer og krevde selvstendighet, og økte sin oppslutning etter store streiker i 1965–66. SDP ønsket å forbli under britisk styre.

I 1970 foreslo Mancham at Seychellene skulle innlemmes i Storbritannia, men forslaget ble avvist av britiske myndigheter, og landet ble i 1975 gitt indre selvstyre med Mancham som president og René som statsminister. SDP skiftet senere standpunkt, og Mancham ble det selvstendige Seychellenes første president; full selvstendighet ble oppnådd 29. juni 1976. René ble statsminister.

I 1977 gjorde tilhengere av SPUP væpnet kupp, avsatte Mancham og innsatte René som president. I 1979 ble Seychellene ved en grunnlovsendring gjort til ettpartistat, og SPUP ble eneste tillatte parti under navnet Seychelles People's Progressive Front (SPPF). Renés regime overlevde flere kuppforsøk, inkludert invasjonsforsøk av leiesoldater fra Sør-Afrika i 1981.

En politisk oppmyking fant sted omkring 1990, og i 1991 gikk René og SPPF med på å tillate fri partidannelse. Mancham vendte i 1992 tilbake fra sitt eksil i Storbritannia. En ny grunnlov ble vedtatt 1993. I valget samme år ble SPPF størst, med Manchams Democratic Party i opposisjon. SPPF styrket sin stilling ved valget 1998.

René vant presidentvalget i 1993 og ble gjenvalgt 1998 og 2001. Han trådte tilbake 2004, og visepresident James Alix Michel etterfulgte ham som president. SPPF beholdt også sitt flertall ved valgene i 2002, med Seychelles National Party (SNP) som største opposisjonsparti.

Ved presidentvalget i 2006 ble Michel gjenvalgt. I parlamentsvalget i 2007 fikk regjeringspartiet SPPF flertall med 23 av i alt 34 representanter; de resterende gikk til Seychelles National Party-Democratic Party (SNP-DP). Parlamentets beslutning i 2006 om å forby politiske og religiøse organisasjoner å drive radiostasjoner avstedkom uroligheter. I mai 2011 ble Michel gjenvalgt som president, med 55,5 prosent av stemmene, mot 41,4 prosent til motkandidaten Wavel Ramkalawan fra SNP. I parlamentsvalget i oktober tok SPPF alle setene, med 88,6 prosent av stemmene. SNP boikottet valget.

Fra 2009 har somaliske pirater utvidet sitt operasjonsområde utenfor kysten av det østlige Afrika også sørover mot Seychellene. EU inngikk i 2009 en avtale om bekjempelse av sjørøveriet med Seychellene, og enkelte land, blant andre Frankrike og USA, ga bilateral støtte. Den første rettsforfølgelse av pirater fant sted på Seychellene i 2010. I oktober 2011 etablerte Norge seg med et overvåkingsfly på Seychellene, som del av den internasjonale Operation Ocean Shield.

• Seychellene
• Seychellenes befolkning
• Seychellenes geografi
• Seychellenes politiske system
• Seychellenes utenrikspolitikk