Severin Løvenskiold

Etter gymnasium i Eutin (Holstein) og utdannelse i bergvitenskap i Sachsen og Schlesien ble Løvenskiold cand.jur. ved universitetet i København i 1796. Deretter gjorde han karriere med tittel av kammerjunker i ulike stillinger i den danske stats sentraladministrasjon i København, blant annet som sekretær hos finansministeren, grev Heinrich Ernst Schimmelmann.

I 1802 arvet Løvenskiold Fossum jernverk i Norge etter sin far. Fra 1803 til 1813 var han amtmann i Bratsberg, og fra 1805 til 1811 styrte han også Larvik grevskap. I 1804 fikk han tittelen kammerherre.

Løvenskiold ble valgt som 1. representant fra Bratsberg amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Alt fra 1809 var han innviet i grev Herman Wedel Jarlsbergs planer om union med Sverige. På Eidsvoll tilhørte Løvenskiold det såkalte unionspartiet med grev Wedel i spissen, men i motsetning til Wedel var han på ingen måte interessert i en liberal grunnlov. Ideen om folkesuverenitet så han på med forakt.

På Eidsvoll ønsket Løvenskiold å gi Riksforsamlingen et mandat som gikk ut over det å gi Norge en grunnlov. Blant annet foreslo han at forsamlingen også skulle behandle utenrikspolitiske spørsmål. I den økonomiske diskusjonen gikk Løvenskiold også imot Eidsvollsgarantien, der det ble garantert for at Norge skulle betale tilbake gammel statsgjeld. I det hele tatt stod han for et konservativt grunnsyn med liten sans for stemmerett til bøndene og andre liberale vedtak. Han fikk liten innflytelse på utformingen av grunnloven, da han som oftest var i mindretall i voteringene.

Etter at unionen med Sverige var et faktum, var Løvenskiold i årene 1814–1817 Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark, med tittel av statsråd. I noen år drev han deretter Fossum jernverk og stod utenfor politikken. Hans konservativ-monarkiske syn fornektet seg likevel ikke i hans fåfengte kamp mot Stortingets vedtak om å oppheve adelen i 1821. Hans unionsvennlighet og øvrige politiske syn stemte godt med holdningene til kong Karl Johan, som gjorde ham til statsminister ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm i 1828, en stilling han hadde til 1841. Etter Wedels død ble han i 1841 utnevnt til stattholder i Norge og satt i det embetet til sin død i 1856. Etter Løvenskiold ble stattholderposten stående ubesatt, til den ble opphevet i 1873.

Både som statsminister og som stattholder la Løvenskiold seg ut med bondeopposisjonen på Stortinget. Særlig i forhold til det såkalte «bondestortinget» i 1833 kom dette klart til uttrykk. Løvenskiold gikk imot det liberale forslaget til formannskapslover fra regjeringen i Christiania og utarbeidet sitt eget forslag. Da Karl Johan oppløste Stortinget i 1836, tok Løvenskiold det konstitusjonelle ansvaret. Stortinget svarte på dette ved å stille ham for riksrett. Riksretten dømte ham til en bot på 1000 spesidaler, men kongen ville likevel ikke la ham ta avskjed som statsminister.

I 1839 fikk Løvenskiold kongen til å sette ned en unionskomité som skulle revidere Riksakten. Løvenskiold ønsket større sammensmeltning av unionen, såkalt amalgamasjon.

Severin Løvenskiold ble gjennom livet belønnet med de høyeste utmerkelser som på den tid kunne deles ut i alle de tre skandinaviske landene. Han ble ridder av den svenske Serafimerorden i 1829, og han var blant de fire første som fikk storkors av St. Olavs Orden på stiftelsesdagen i 1847. Året etter ble han ridder av den danske Elefantordenen, og i 1853 fikk han Borgerdådsmedaljen i gull. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1829 og æresmedlem av Kungliga Svenska Landtbruks-Akademien.

• Bemærkninger i Anledning af den Indstilling, som den af 7de ordentlige Storthing til at gjennemgaae Statsraadets Protocoller nedsatte Commitee har forelagt Odelsthinget under 22de Juli 1833 og den af Odelsthinget dertil afgivne Beslutning, 1833

• Maleri (brystbilde); privat eie (Fossum)
• Maleri (brystbilde) av Fredrik Westin, antakelig 1847
• Maleri (brystbilde) av Knud Bergslien, 1854; Eidsvollsbygningen

• 1814 – det selvstendige Norges fødsel
• Løvenskiold
• Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
• Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 – representanter

• Bergsgård, Arne: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
• Bergwitz, Thoralf Kielland: Domen. Eidsvollsmannen og statsmannen Severin Løvenskiold i motgang og medgang, Stavanger 2001
• Gjerløw, Olaf: Stattholder Severin Løvenskiold, 1948
• Jacobsen, R.: Fossum Verks historie gjennem 400 år, 1939
• Kaartvedt, Alf: Det norske Storting gjennom 150 år, bind 1, 1964
• Lindstøl, Ole Torjesen: Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, 1914
• Løvenskiold, Herman Leopoldus og Løvenskiold, Axel: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, 1974
• Munch, Peter Andreas: Det norske folks historie, bind 3, 1892
• Pryser, Tore: Gesellar, rebellar og svermarar, 1982, s. 9
• Pryser, Tore: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)