Servituttlova er en norsk lov som regulerer servitutter, som er en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over annens eiendom. Vanlige eksempler på servitutter er veirett, båtfeste eller biloppstillingsplass.

Faktaboks

Fullt navn
lov um særlege råderettar over framand eigedom
Kortnavn
servituttlova
Forkortelse
servl.
Lovdata-ID
NL/lov/1968-11-29

Loven sier ikke noe om hvordan servitutter stiftes. Det vanligste er ved avtale, men servitutter kan også stiftes ved blant annet jordskifte, dom, hevd eller alders tids bruk. Loven er fravikelig (deklaratorisk), og i tvils- og tvistespørsmål er da utgangspunktet at løsningen først må søkes ved å undersøke eller tolke stiftelsesgrunnlaget før man går til servituttlovens regler.

Servituttene må avgrenses mot de såkalte totale bruksrettene, slik som tomtefeste og forpaktning. Jordleie og grunnbyrder faller også utenfor servituttbegrepet. Bruksretter i allmenninger reguleres i allmenningslovgivningen.

Lovens innhold

Positive og negative servitutter

Typiske servitutter er retter til enkelttyper av bruk («einskilde slag bruk», se § 1). Disse servituttene kalles positive servitutter og er typisk veirettigheter, hogstrettigheter, beiterettigheter og andre (positivt) avgrensede rettigheter. Bruksrettigheter som omfatter større rådighet, slik som tomtefeste og forpaktning er ikke omfattet av loven.

I tillegg finnes såkalte negative servitutter. Den negative servitutten er et pålegg om at man ikke skal foreta seg noe på en eiendom. De typiske negative servituttene er forbud mot å bygge høyere enn et visst antall etasjer for å sikre utsikt og enhetlig bebyggelse, eller forbud mot å drive visse typer virksomhet på en eiendom. Hvis den negative servitutten skal være effektiv, må servitutten følge med også dersom man fradeler eiendommer fra den hovedeiendommen som fastsatte begrensningen.

Bruk må være rimelig for partene

Servituttloven har en viktig regel om hva den herskende (den som har rett over en annen eiendom) og den tjenende eiendom (den eiendom som den herskende eiendoms bruk skjer på) må tåle av av hverandre. Bruk av servitutt eller eiendom som skal tjene til bruk som er urimelig overfor en av partene tåles normalt ikke.

Endring av servitutt og håndtering av misbruk

Loven har også regler om hvordan servituttbruken kan endres (§§ 5 og 6), opphøre (§ 7), og hvordan misbruk av retten kan håndteres (§17).

Forbud mot å stifte evigvarende servitutter i skog

I servituttlovens §§ 11-16 finnes regler som begrenser adgangen til å stifte servitutter i skog. Disse reglene skulle bare midlertidig plasseres i servituttloven i påvente av at arbeidet med ny skoglov skulle igangsettes. Da den nye skogloven kom, ble disse reglene «glemt», og har blitt værende i servituttloven. Reglene i § 11-16 er i prinsippet ufravikelige, og representerer i så fall et inngrep i eierrådigheten. Av de viktigste reglene er regelen om at det ikke kan stiftes rett til å svi lyng eller gress i skog, ei heller ta bark, never, ris eller bar av trær som ikke skal hogges innen ett år, og regelen i § 12 om rett til å ta trevirke til hushold eller vedlikehold ikke kan avtales for lengre tid enn 25 år eller manns og kones levetid.

Historikk

Allerede i 1814 vedtok grunnlovsmennene på Eidsvoll at det skulle igangsettes et arbeid med å lage en «almindelig civil og kriminal Lovbog». Dette prosjektet ble for ambisiøst for den unge norske unionsstaten og ble lagt vekk i 1845. Tanken om en kodifikasjon av privatretten ble tatt opp igjen av Stortinget i 1949, og i 1953 ble det oppnevnt en kodifikasjonskomité – Sivillovbokutvalet. Utvalget la fram en rekke «rådsegn» som førte til en rekke lover på eiendoms- og formuerettsområdet, men ingen komplett norsk sivillovbok.

I 1960 la Sivillovbokutvalet fram Rådsegn 5 (1960) Um særlege råderettar over framand eigedom som senere førte fram til LOV-1968-11-29 Lov um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. Det relativt konservative og oslodominerte juristmiljøet reagerte på Sivillovbokutvalets nynorske arbeids- og lovspråk som med begrepet «særlege råderettar» rokket med det innarbeidete begrepet «servitutt(er)». Av den grunn ble «servituttloven» tilføyd i parentes som en del av det offisielle lovnavnet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg