Servituttlova er en norsk lov som regulerer servitutter, som er en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over annens eiendom. Vanlige eksempler på servitutter er veirett, båtfeste eller biloppstillingsplass.
Faktaboks
- Fullt navn
- lov um særlege råderettar over framand eigedom
- Kortnavn
- servituttlova
- Forkortelse
- servl.
- Lovdata-ID
- NL/lov/1968-11-29
Loven sier ikke noe om hvordan servitutter stiftes. Det vanligste er ved avtale, men servitutter kan også stiftes ved blant annet jordskifte, dom, hevd eller alders tids bruk. Loven er fravikelig (deklaratorisk), og i tvils- og tvistespørsmål er da utgangspunktet at løsningen først må søkes ved å undersøke eller tolke stiftelsesgrunnlaget før man går til servituttlovens regler.
Servituttene må avgrenses mot de såkalte totale bruksrettene, slik som tomtefeste og forpaktning. Jordleie og grunnbyrder faller også utenfor servituttbegrepet. Bruksretter i allmenninger reguleres i allmenningslovgivningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.