Sergiu Celibidache – Store norske leksikon

Faktaboks

Sergiu Celibidache

Uttale: tʃelibidˈake
Født: 11. juli 1912, Roman, Romania
Død: 14. august 1996, La Neuville-sur-Essonne, Frankrike

Sergiu Celibidache var en rumensk dirigent, komponist og pedagog, en av de betydeligste dirigentene i det 20. århundre. Celibidache huskes for sin tid som sjefdirigent for Sveriges Radios Symfoniorkester og München-filharmonien og som gjestedirigent for en rekke ledende orkestre.

Celibidache var kjent for sitt vanskelige gemytt, og var en sterk motstander av plateutegivelser. Han mente at et autentisk forhold til musikken bare kunne oppnås på konsert. Her viste han blant annet til idéer hentet fra zen-buddhismen, og hevdet at de viktige musikalske øyeblikkene var originale og opprinnelige og dermed også ugjenkallelige. Men han måtte akseptere at konsertopptak ble utgitt, og mange slike opptak av høy kvalitet, helst fra radio- og TV-overføringer, har blitt utgitt.

Hans filosofi og arbeidsmetodikk er også dokumentert i filmopptak, blant annet i dokumentarfilmen Le jardin de Celibidache (1997) laget av sønnen Serge Ioan Celibidache.

Bakgrunn og utdannelse

Celibidace ble født i den lille rumenske byen Roman. Faren var offiser og embetsmann og moren lærer. Han vokste opp i Iasi, en storby med sterk historisk og kulturell tradisjon. Han viste sin musikkbegavelse ved familiens piano fra fire års alder, og tok fatt på en allsidig grunnutdannelse i matematikk, filosofi og musikk.

Etter studier i Bucuresti ble han i 1936 tatt opp ved Hochschule für Musik i Berlin hvor han studerte komposisjon med Heinz Tiessen, kontrapunkt med Hugo Distler og direksjon med Walter Gmeindl. Han skrev en avhandling om renessansekomponisten Josquin des Prés, men kulminasjonen av andre verdenskrig og Nazi-Tysklands sammenbrudd har muligens forhindret at han fikk tatt eksamen.

I Berlin kom Celibidache i kontakt med det tyske zen-miljøet, og denne retningen innen japansk buddhisme kom til å bety mye for ham og utgjøre en av pilarene i hans egen tenkning om musikk.

Karriere

Celibidache begynte å dirigere i Berlin i 1942. Etter Nazi-Tysklands sammenbrudd ble han av de alliertes representanter i Berlin innsatt som midlertidig sjefdirigent for Berlinfilharmonien 1945–1952, mens orkesterets sjefdirigent Wilhelm Furtwängler var i karantene på grunn av sin posisjon under nazismen. Celibidache beundret Furtwängler, og aksepterte at han kom tilbake og delte på konsertene fra 1947.

I 1952 fikk Furtwängler tilbake sjefsstillingen, og da han døde to år senere ble Herbert von Karajan valgt til ny sjefdirigent. Celibidache gjestet ikke Berlinfilharmonien i Karajans tid. Først i mars 1992 kom han tilbake og da på spesiell invitasjon fra daværende forbundspresident Richard von Weizsäcker i det gjenforente Tyskland.

Stockholm og København

Etter tiden i Berlin arbeidet Celibidache som gjestedirigent med en rekke orkestre i Europa og Sør-Amerika og opparbeidet et bredt repertoar. Han gjestet ofte kringkastingsorkestre, blant annet i Paris, Stuttgart og Köln.

I 1963 ble han sjefdirigent for Sveriges Radios Symfoniorkester som da var et orkester i utvikling. Her ble han en vital kraft med store ambisjoner. Men hans stahet og kompromissløshet gjorde at han kom på kant med flere musikere. Til tross for diplomati, blant annet ved daværende konsertmester Arve Tellefsen, endte samarbeidet i uløselige konflikter, og Celibidache forlot Stockholm i 1971 for aldri mer å vende tilbake.

I årene 1968–1973 gjestet han ofte Danmarks Radios Symfoniorkester i København. Han ble en viktig mentor for det renommerte kammerensemblet Den Danske Blæserkvintet, som ble etablert i 1968. I 1970 mottok han Léonie Sonnings musikkpris.

München

Celibidache ble sjefdirigent for München-filharmonien i 1979. Han ble i stillingen resten av sitt liv som en feiret og beundret dirigent med et stort repertoar, og hans kompromissløse stil ble tolerert. Av de tysk-østerrikske klassikerne arbeidet han blant annet med Anton Bruckner. Han dirigerte også gjerne fransk og russisk musikk.

Men i München ble Celibidache også upopulær på grunn av sine negative holdninger til den økende kvinneandelen blant orkestermusikere og dirigenter. Hans utilslørte kjønnsdiskriminerende holdninger endte blant annet med at en kvinnelig trombonist i München-filharmonien ble idømt erstatning.

Komponist og pedagog

Celibidache var også komponist. Blant verkene kan nevnes orkestersuiten Der Taschengarten (1978), som er inspirert av musikkpedagogikk for barn.

Celibidache ledet kurser i musikkteori og direksjon gjennom det meste av sin karriere. Han hadde et fast engasjement ved Hochschule für Musik Mainz fra 1970-årene og var i 1984 ved Curtis Institute i Philadelphia. Han har skrevet flere musikkvitenskapelige artikler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Internasjonale dirigenter

Trond Olav Svendsen