Sergej Aleksandrovitsj Jesenin, russisk lyriker; vokste opp på landet i et patriarkalsk-religiøst miljø. Etter lærerskole drog han 1912 til Moskva og 1915 til Petrograd (nå: St. Petersburg), der han ble kjent med tidens fremste lyrikere og hadde stor fremgang med sine dikt. En tid hadde han et nært vennskapsforhold til bondedikteren N.A. Kljujev, som øvde avgjørende innflytelse på hans diktning.

I 1916 kom hans første diktsamling, Minnefesten for de døde. Han drømte om en fri, selveiende og lykkelig bondestand og hilste revolusjonen 1917 med glede, men så med fortvilelse at den i stedet brøt opp det gamle bondesamfunnet. Hans splittethet kommer frem i poemet Inonija (1918) og i hans diktsamlinger fra denne tiden, blant annet Forklarelsen og Landsbybønnebok (begge 1918), alle med sterke religiøse overtoner. I sine dikt besynger han sin hjembygd i en melodiøs og følelsesladet, men samtidig enkel stil.

Psykologiske konflikter førte ham inn i et utsvevende bohemliv, som avspeiles blant annet i samlingene En hooligans skriftemål (1921) og Kneipenes Moskva (1924). 1922–23 var han gift med danseren Isadora Duncan. Kort før han tok sitt eget liv skrev han det dystre poemet Den svarte mann. Jesenin er utvilsomt en av de største lyriske begavelser i moderne russisk litteratur og høyt skattet i sitt hjemland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.