Sergej Aksakov

Faktaboks

Sergej Aksakov

Sergej Timofejevitsj Aksakov

Uttale
aksˈakov
Født
20. september 1791, Ufa
Død
30. april 1859, Moskva

Sergej Aksakov var en russisk forfatter, særlig kjent for sin selvbiografiske prosa.

Aksakov studerte ved Universitetet i Kazan og bodde en periode i St. Petersburg og Moskva før han giftet seg og slo seg ned på godset Aksakovo i Orenburg-guvernementet. I 1826 flyttet han med hele familien sin (kone og ni barn) til Moskva, der han en periode var sensor for Nikolaj 1 og senere ble rektor for landmålingsskolen. Etter farens død i 1837 kunne Aksakov slutte i jobben, leve av farsarven og dyrke sine interesser, som foruten skrivingen dreide seg om jakt og fiske. Aksakov holdt gjestfritt hus for sine mange venner, deriblant tallrike forfattere og vitenskapsmenn. Fra 1843 og frem til sin død bodde han på godset Abramtsevo utenfor Moskva. Dette huset er i dag omgjort til museum.

I En familiekrønike (Semejnaja khronika, 1856) og Bagrovs barndom (Detskie gody Bagrova-vnuka, 1858) omformer Aksakov sine erindringer om den provinsielle russiske landadels liv og levnet til mesterlig ordkunst. Lett maskert er det sin egen familie han skildrer. Erindringer (Vospominanija, 1856) er en fortsettelse i ren memoarform. Også Aksakovs memoarer om sine samtidige, blant annet om dikteren Nikolaj Gogol, er viktige. I tillegg til memoarlitteratur skrev Aksakov også bøker om sin lidenskap, jakt og fiske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg