Dans i Serbia og Montenegro

I Serbia og Montenegro finnes en rik folkedanstradisjon, og mange av folkedansene viser felles elementer med andre Balkan-land. De mest vanlige ring- og rekkedansene, med fellesnavnet kolo, utføres i fellesskap av både kvinner og menn, men også som rene manns- og kvinnedanser. Blant de typiske mannsdansene finner vi momačko, som i likhet med den norske dansen halling tar sikte på å imponere de kvinnelige tilskuerne. Derimot er kutunka og lilka såkalte frierdanser og dermed typiske pardanser.

Selv om folkedansene fremdeles er en del av det sosiale liv, ofte i forbindelse med høytider, er det også dannet mer profesjonelle grupper med etniske danser som utgangspunkt. Den mest kjente gruppen er Kolo-ensemblet, som har base i Beograd.

Når det gjelder den klassiske tradisjonen, er de fleste ballett-kompaniene som er tilknyttet operahusene i de større byene, grunnlagt etter andre verdenskrig. Beograd-balletten ble derimot grunnlagt i 1921 under ledelse av Claudia Issachenko og med Natalia Bosković som prima ballerina. Etableringen av en ballettskole året etter fikk stor betydning for ballettkunsten, og alt i 1930 var kompaniet vokst til ca. 50 dansere. Dette skyldtes til en viss grad emigrantdansere fra Sovjetunionen som fant seg vel hjemme i det slaviske Beograd. Blant disse må spesielt nevnes Margaret Froman (1880–1970). Hun hadde tidligere vært solist ved Bolsjoj-balletten og medlem av Sergej Djagilevs kompani. I 1924 koreograferte hun den kjente balletten Pepperkakehjertet. Froman startet flere ballettskoler, først i Zagreb, senere i Beograd. Blant hennes mest berømte elever var Mia Slavenska, som var Zagreb-ballettens prima ballerina i 1930-årene, og Ana Roje, solist i Beograd og senere ballettmester ved Ballets Russes de Monte Carlo.

Under andre verdenskrig opphørte kompaniets virksomhet, og det måtte derfor starte på nytt i 1945. Fromans kjente verk, Ohrid-legenden, hadde urpremiere i 1947 med stor suksess og ble begynnelsen på en rik tid for jugoslavisk ballett.

Moderne dans har ikke hatt samme popularitet, selv om kompaniet i Novi Sad i større grad enn i Beograd har satset på moderne verk. Manglende økonomiske ressurser og kunstneriske utfordringer førte til at flere av de mest kjente danserne har søkt seg til utenlandske kompanier både i Europa og USA.