Sentral-Europa er regionen mellom Vest-Europa og Øst-Europa. I likhet med disse begrepene har også Sentral-Europa stadig vært i endring geografisk. Det startet som en betegnelse som dekket tysk-dominerte områder i Tyskland og det østerrikske keiserdømme, falt i stor grad bort som betegnelse under den kalde krigen, men har i senere tid gjenoppstått som en betegnelse på landene øst for Tyskland og vest for Russland.

Begrepshistorie

Kart over Sentral-Europa under Napoleonskrigene.

Sentral-Europa som begrep har sine røtter i den tyske romantikken. Johann August Zeune definerte i sin bok Mitteleuropa (1808) regionen som det geografiske området hvor germansk og slavisk kultur møttes, mellom sørvest (Italia, Spania og Balkan) og nordøst (Norden og Russland). Hans sentraleuropa omfattet Frankrike, de tyske statene og keiserdømmet Østterike, som på den tiden strakk seg inn i nåtidens Ukraina.

Zeunes nye sentrale Europa ble definert på en tid hvor det europeiske selvbildet var i endring. Siden romertiden hadde de sørlige delene av Europa blitt ansett som de siviliserte, og de nordlige var barbariske. Denne gamle tankemåten begynte å endre seg under opplysningstiden på 1700-tallet, og Zeunes inndeling kan derfor sies å være en geografisk mellomstilling, på vei bort fra en nord-sør-inndeling og mot en vest-øst-inndeling.

I tyskspråklig litteratur på 1800-tallet ble Sentral-Europa et viktig begrep, som et samlebegrep for det såkalte tyskspråklige rom, hvor i det minste elitene i de tyske statene og Østerrike snakket tysk. Begrepet ble ofte brukt retorisk i forsvar for tysk kulturell og politisk hegemoni, og i anti-slavisk og spesielt anti-polsk propaganda. Den tyske liberale tenkeren Friedrich Naumanns bok Mitteleuropa (1915) var det intellektuelle høydepunktet for denne trenden. Boka, som ble skrevet under første verdenskrig, argumenterte for en tyskledet sentraleuropeisk føderasjon sentrert rundt en felles økonomisk-kulturell horisont, og med en brodd mot de rent sjåvinstiske anti-slaviske tankene rundt Sentral-Europa som opp til da hadde preget debatten rundt begrepet.

Med Tyskland og Østerrike-Ungarns tap i første verdenskrig ble denne liberale ideen om Sentral-Europa stort sett tilsidesatt i disse landene, og begrepet ble tatt opp av tyske og østerriksk-ungarske revansjister, og senere nazistisk ideologi. Den tyske historikeren Helmut Rumpf gikk så langt som å kalle Sentral-Europa det politiske og juridiske kjernebegrepet bak dannelsen av det tredje riket.

Disse mer konservative, imperialistiske ideene førte imidlertid til en oppsplintring av begrepet Sentral-Europa. De tyskspråklige områdene ble ofte referert til som Zwischeneuropa (Mellomeuropa) mens tenkere i de nye selvstendige statene øst for Tyskland og den østerrikske republikk prøvde å rekonseptualisere Sentral-Europa som de multi-etniske områdene mellom tyskspråklige land i vest og russerne i øst.

Den kalde krigen

En forståelse av Sentral-Europa som bestående av frie stater mellom Russland og Tyskland var langt fra enerådende i mellomkrigsårene, men kom til å få grobunn blant intellektuelle i de mest vestlige Warszavapaktlandene under den kalde krigen. Blant disse ble begrepet et samlebegrep for en sentraleuropeisk høykultur, i kontrast til sovjetrussisk barbari og krass vestlig materialisme. Denne strømningen ble imidlertid motarbeidet av de kommunistiske myndighetene, som av ideologiske grunner fokuserte på et skarpt skille mellom Øst- og Vest-Europa. Tanker om Sentral-Europa ble av denne grunn stort sett spredd av emigranter til den kapitalistiske vesten, som forfatteren Milan Kundera.

Disse intellektuelle strømningene vokste etter hvert som kommunistregimene myknet opp utover 1980-tallet. Samtidig vendte vesttyske historikere seg bort fra begrepet Mitteleuropa, befengt som det var med nazistisk propaganda, og de fleste erklærte empatisk Vest-Tyskland som en vesteuropeisk stat.

Sentral-Europa i dag

Disse debattene i løpet av den kalde krigen gjorde at begrepet Sentral-Europa entusiastisk ble tatt opp som en regional markør av russofobiske post-kommunistiske land etter kommunismens fall. Det ga dem en mulighet til å skape distinkt kulturell sfære, separat fra vesteuropeisk dominasjon, og samtidig holde en skarp front mot Russland i øst. Etter hvert som russisk innflytelse sank og vest-europeisk innflytelse økte utover 2000-tallet, erklærte flere og flere land vest for Russland seg som sentraleuropeiske, og de selverklærte grensene for Sentral-Europa strekker seg nå fra Polen og Tsjekkia i vest til Ukraina i øst. Gitt de flytende grensene mot øst og den åpenbare likheten med vestlige definisjoner av Øst-Europa, kalles derfor ofte dette området nå Øst-Sentral-Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg