Selvkraft er et uttrykk som benyttes juridisk særlig om konvensjonsbestemmelser som er utformet slik at teksten som sådan er egnet til å bli umiddelbart anvendt av nasjonale myndigheter. Rettsanvendere skal være i stand til å konkretisere de plikter og rettigheter traktatene skaper. Videre forutsettes det at lovgivning ikke er nødvendig før individuelle rettigheter kan utledes av traktatteksten. Motsatsen er ikke-selvkraftige bestemmelser. Slike kan være en rettesnor for lovgiver og forvaltning, men unnlatelse av å hensynta en ikke-selvkraftig bestemmelse får ingen direkte rettsvirkning.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: self-executive

Noen ganger benyttes betegnelsen «håndhevbar» (på engelsk: «justiciable») om det forhold at en traktatbestemmelse kan håndheves ved domstolene. Noen entydig og klar distinksjon mellom selvkraft og håndhevbar kan neppe trekkes.

Spørsmålet om selvkraft oppstår bare for konvensjoner som er gitt virkning i Norge. De viktigste menneskerettskonvensjonene er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. For flere av de inkorporerte konvensjonene, som FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs barnekonvensjon, kan det være krevende å avgjøre hvilke bestemmelser som er selvkraftige og hvilke som ikke er det. For eksempel var det i Høyesteretts plenumsdom i Rt. 2012 side 2039 dissens om barnekonvensjonen artikkel 3 var håndhevbar.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg