Selvuforenlighet. Selvsterilitet. Mange planter er selvsterile hvor den hunnlige delen av planten er uforenelig med den hannlige delen fra samme plante. En genetisk mekanisme som gjør at eget pollen ikke kan befrukte egg fra egen plante.  Flesteplantene av blomsterplantene er hermafroditter (biseksuelle) med blomster som innholder både hunnlige og hannlige deler. Dette øker sannsynligheten for at eget pollenkorn havner på eget arr. Selvpollinering gir økt homozygoti, minsket genetisk variasjon og mulig innavlsdepresjon. For å unngå at eget pollen spirer på eget arr har plantene har utviklet mange mekanismer som hindrer dette,   noe som bidrar til krysspollinering (utkrysning) og derav økt rekombinasjon og variasjon. Pollen og arr kan være modnet til forskjellig tid, enten førsthannlig (protandri) eller førsthunnlig  (protogyni). En annen mekanisme er forskjellig lengde på arr og pollenbærer (dimorf/trimorf heterostyli). Uforeneligheten kan skyldes at vannopptaket i pollen fra egen plante hindres, eller at pollenslangen ikke vil vokse, eller hvis den vokser gjør den det sakte.

S-lokus og S-alleler

Vanligvis blir selvinkompatibilitet styrt av genlokus S med multiple alleler som danner S-haplotyper. S-allene gjør det mulig å skille inkompatiblet  ”selv” fra  kompatibelt ”ikke selv”. Hvis planten har samme S-alleler som pollen hindres pollenspiring. Dette betyr at pollen fra samme plante ikke vil spire på eget arr, men det vil pollen fra andre planter av samme art. Det er to hovedtyper selvinkompatibilitet:

1) Gametofytt selvinkompatibilitet som er mest utbredt hvor pollenkornet bare vil spire hvis den haploide genotypen til pollen er forskjellig fra S-lokuset til morplanten. Hvis S-allelene er like blir pollenslangen nedbrutt av cytotoksiske RNaser i den øverste delen av griffelen, eller ved at pollenslangen gjennomgår programmert kontrollert celledød.

2) Sporofytt selvinkompatibilitet (SI) som blir bestemmt av diploid S-genotype til foreldreplanten. SI skyldes at det kommer med rester av maternalt vev fra tapetlaget i pollensekkene festet til utsiden av pollen. Inkompatibelt pollen tar ikke opp vann og det skjer ingen vekst av pollenslangen. SI er vanlig i korsblomstfamilien. Signalveien inneholder gener som koder for glykoproteiner på papillene i arret, reseptor kinaser og peptider, som til sammen gir en signalkaskade som hindrer pollenspiring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.