selvsteril – Store norske leksikon

Søtkirsebær, *Prunus avium*, er en gammel kulturplante som i Norge har vært dyrket fra midten av 1700-tallet. Søtkirsebær er selvsterile og formeres ved poding.

Søtkirsebær

Av Hans.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Selvsteril, betegner en plante som bare setter frø etter at den er blitt pollinert av pollen fra en annen plante av samme art. Flesteparten av blomsterplantene er tokjønnede, enten med hunnlige og hannlige blomster på samme plante, eller med blomster som har både hunnlige og hannlige deler. Selvsterilitet medfører at den hunnlige delen av planten er uforenlig med den hannlige delen fra samme individ.

Faktaboks

Også kjent som: Selvuforenlig, selvinkompatibel

Siden mange planter er tokjønnede, er det vanlig at de har måter å forhindre selvbefruktning, og selvsterilitet er en av disse. Se også pollinering. Det motsatte er selvfertil.

Selvsterilitet sikrer at planten befruktes av andre individer, noe som bidrar til krysspollinering (utkrysning) og dermed økt rekombinasjon og variasjon.

Den genetiske bakgrunnen for selvsterilitet ble først oppklart hos tobakk, men selvsterilitet er kjent i ca. 250 planteslekter. Et eksempel er søtkirsebær, som er selvsteril og formeres ved poding.

Metoder for å hindre selvbefruktning

I planteslekten Forsythia forekommer heterostyli (ulik lengde på arr og pollenbærere) med selvsterilitet.A) Langgriflet blomstertype. B) Kortgriflet blomstertype. Grønne pollenkorn fra kortgriflet type inneholder stoffet rutin i ytterveggen. Rutin spaltes av et enzym som bare finnes på de lange griflenes arr, og bare her kan disse pollenkornene spire. Røde pollenkorn inneholder quercetin i veggen, og dette spaltes bare på de korte griflenes arr. Bare ved etasjevis bestøvning oppnås befruktning (fertilitet).

Selvsterilitet, pollinering

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Selvsterilitet skyldes ofte en genetisk mekanisme som gjør at eget pollen ikke kan befrukte egg fra egen plante.
Pollen og arr kan være modnet til forskjellig tid, enten førsthannlig (protandri) eller førsthunnlig (protogyni).
Det kan være forskjellig lengde på arr og pollenbærer (dimorf/trimorf heterostyli).
Uforenligheten kan skyldes at vannopptaket i pollen fra egen plante hindres, eller at pollenslangen ikke vil vokse, eller at den vokser sakte dersom den vokser.

Genetikk

Selvsterilitet skyldes som oftest multiple S-alleler, som virker slik at pollenkorn ikke spirer på arr av planter som bærer samme selvsterilitetsgen som pollenkornet selv har. Pollen med genet S₂ spirer ikke på arret hos en plante som i sine celler har allelene S₁S₂ eller S₂S₂. Bare halvparten av pollenet fra en S₃S₅-plante vil spire på en plante med allelet S₃ og/eller S₅.

S-lokus og S-alleler

Vanligvis blir selvinkompatibilitet styrt av genlokus S med multiple alleler som danner S-haplotyper. S-allelene gjør det mulig å skille inkompatibelt «selv» fra kompatibelt «ikke selv». Hvis planten har samme S-alleler som pollenet hindres pollenspiring. Dette betyr at pollen fra samme plante ikke vil spire på eget arr, men det vil pollen fra andre planter av samme art.

To hovedtyper

Det er to hovedtyper selvinkompatibilitet.

Gametofytt selvinkompatibilitet er mest utbredt hvor pollenkornet bare vil spire hvis den haploide genotypen til pollen er forskjellig fra S-lokuset til morplanten. Hvis S-allelene er like blir pollenslangen nedbrutt av celleskadende molekyler som bryter ned RNA i den øverste delen av griffelen, eller ved at pollenslangen gjennomgår programmert kontrollert celledød.

Sporofytt selvinkompatibilitet blir bestemt av diploid S-genotype til foreldreplanten. Slik selvinkompatibilitet skyldes at det kommer med rester av maternalt vev fra tapetlaget i pollensekkene festet til utsiden av pollenet. Inkompatibelt pollen tar ikke opp vann og det skjer ingen vekst av pollenslangen. SI er vanlig i korsblomstfamilien. Signalveien inneholder gener som koder for glykoproteiner på papillene i arret, reseptor kinaser og peptider, som til sammen gir en signalkaskade som hindrer pollenspiring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Plantenes reproduksjon

Jorun Nyléhn

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen