Selinus var en gresk koloni på sydvestkysten av Sicilia, dagens Selinunt, grunnlagt antagelig omkring 650 fvt. av grekere fra Megara Hyblaea på østkysten av Sicilia. Selinus var den greske kolonien som lå lengst i vest, og grenset til fønikernes og elymernes områder i vest. Den var en av de første koloniene som ble grunnlagt av en by på Sicilia, en såkalt sekundærkoloni.

Byen fikk sitt navn fra villsellerien som vokser der (gr. selinos). Planten ble et symbol på byen og selleriblad ble derfor avbildet på de første sølvmyntene som ble preget av bystaten.

Selinus var en av de mest blomstrende byene på Sicilia på 500- og 400-tallet fvt., og hadde sannsynligvis på grunn av sin beliggenhet en viktig rolle som bindeledd mellom grekernes og kartagernes økonomiske systemer. Byens rikdom fremgår av en rekke påkostede tempelbygninger, de imponerende doriske templene er noen av Sicilias og den antikke greske verdens største og mest kjente. Noen av templene hadde relieffdekorasjoner (metoper) med mytologiske motiver, de er nå i Palermos arkeologiske museum. 

Byen ble anlagt på to høyder, en like ved sjøen med de største templene og en havn på hver side, og en større litt inn i landet med det meste av boligområdene. Byen fikk tidlig et organisert gatenett med flere systemer av rettlinjete, parallelle og kryssende gateløp. Allerede i det 6. årh. fikk byen en stor forsvarsmur.

I år 409 fvt. ble Selinus erobret av en stor kartagisk hær ledet av feltherren Hannibal Mago. Byen ble ødelagt og befolkningen fordrevet, men ble delvis bygget opp igjen bare på akropolen. Den var da bebodd både av grekere og kartagere, og skiftet eiere  flere ganger. Den ble definitivt forlatt under den første puniske krig i 250 fvt.

Det antikke byområdet er i dag uten bebyggelse, og undersøkes av tyske og italienske arkeologer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.