Sejersted-utvalget er et utvalg oppnevnt av Regjeringen Stoltenberg II 7. januar 2010 som ble bedt om å foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen, og øvrige avtaler med EU, og særlig EØS-avtalens konsekvenser for alle samfunnsområder.

Utvalget leverte i 2012 Europautredningen, en norsk offentlig utredning ved navn NOU 2012: 2. Utenfor eller innenfor. Norges avtaler med EU.

Leder av utvalget var Fredrik Sejersted som da var professor og leder for Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo.

Utvalgets mandat var å foreta en bred og grundig vurdering av politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser (herunder velferds- og distriktspolitiske) av EØS-avtalen.

Det skulle legges særlig vekt på å vurdere betydningen av utviklingen i EU og EØS etter inngåelsen av EØS-avtalen for avtalens omfang- og virkemåte. Utvalgets arbeid skulle også inkludere en gjennomgang av erfaringene med Schengen-avtalen og øvrige samarbeidsordninger med EU.

I prinsippet kan man dele forholdet til EU inn i tre hovedmodeller: Fullt medlemskap, dagens modell, eller en løsere form for tilknytning. Utvalget ble bedt om å utrede og analysere Norges nåværende forhold til EU og forholdt seg kun til dette. Premisset for Utvalgets anbefalinger var derfor at anbefalingene kunne gjennomføres innenfor rammen av dagens tilknytningsform.

Nedenfor følger noen av anbefalingene:

Et flertall av Utvalgets medlemmer anbefaler at norske myndigheter utreder og sonderer mulighetene for å forhandle frem en generell rammeavtale for Norges tilknytning til EUs justispolitikk, enten som en egen avtale eller som en utvidelse av EØS.

Et flertall av Utvalgets medlemmer anbefaler norske myndigheter å vurdere mulighetene for å gå i dialog med EU om utenrikspolitiske spørsmål, da dette anses som viktig for hele bredden av Norges og EUs interesser. Det samme flertallet anbefaler også at norske myndigheter utreder og sonderer mulighetene for en mer samlet ramme rundt det som i dag er samarbeidet. 

Et flertall av Utvalgets medlemmer mener at Norge, sammen med de andre EFTA/EØS-landene, bør ta initiativ til en fast rammeavtale om bidrag til økonomisk og sosial utjevning i Europa. I følge Utvalget vil dette føre til større stabilitet, fastere rammer og fremme bedre ressursbruk.

  • Innarbeide krav til en dekkende beskrivelse av Norges forhold til EU i læreplanene for grunnskole og videregående skole
  • Styrke satsingen på europaforskning
  • Styrke samarbeid med EUs statstikkontor, Eurostat, for å muliggjøre analyser av EØS-området samlet
  • Gjenoppta deltakelse i spørreundersøkelsen Eurobarometer, som blant annet måler oppslutningen om og støtten til integrasjonsprosessen og fellesinstitusjonene i EU
  • Styrke ytterligere den offentlige informasjonen som gis om europapolitikken og om avtalenes innhold og utvikling
  • Foreta en kritisk gjennomgang av hvordan reglene om offentlige anskaffelser utformes på nasjonalt nivå innenfor rammene av EU/EØS-retten
  • Innarbeide årlige oversikter over samlet norsk økonomisk bidrag til EU/EØS-systemet i nasjonalbudsjettet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.