Segerbrandt-bunaden er en bunad som ble komponert av Petrine Segerbrandt på 1930-tallet. Segerbrandt forhandlet den gjennom egen forretning til hun var over 90 år. Bunaden er en fri komposisjon uten rot i folkedrakttradisjonen i Vestfold.
Bunaden har store likhetstrekk med den bunaden som Ragnar Nordby kom fram til i 1932, men i tillegg til dekor av vevde band har den også broderi på liv og stakk.
Bunaden har omtrent samme livkjolefasong som den eldste varianten av Husflidens bunad, og lukkes med maljer og maljekjede foran. Livkjolen lages i blått, svart eller offwhite. Livet er kantet med vevde band, og nede på stakken er det et breiere band. Nederst er stakken kantet med rødt. Over det vevde bandet på stakken, og langs ringinga på livet, er det brodertet rankemønster i rustrødt, gult og mosegrønt.
Det brukes hvit linskjorte med hvitsøm til bunaden.
Beltet er lagd av det samme vevde bandet som er nede på stakken. Det lukkes med metallspenne foran.
Bunaden har løslomme i samme stoff som livkjolen, og denne har metallås som henger i beltet. På framsida har lomma et brodert motiv.
Det er komponert ei lue i samme materiale som livkolen, med samme type broderi som på stakken. Lua har avrundet pull som er sydd glatt til et tilnærmet rektangulært framstykke.
En bruker samme slags sølv til denne bunaden som til de andre bunadene fra Vestfold. Flere gullsmeder har lagd sølv som er ment å passe til bunadene, og en del av sølvet er lagd med utgangspunkt i mønster fra gravfunn som er gjort i Vestfold.
Til bunaden brukes det helst en halsring og ei sølje samt mansjettknapper i skjorta. Videre fins det sølvmaljer og sølvkjede til livet. Beltespenne og lommelås er i sølvplett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.