Seebohm Rowntree

Med bakgrunn i sin religiøsitet som kveker følte Seebohm Rowntree et personlig ansvar å bedre sosiale kår i det industrialiserte Storbritannia, og viet mye av sitt liv til dette arbeidet. Inspirert av Charles Booths undersøkelser av arbeiderklassens levekår i Londons East End publiserte Rowntree i 1901 resultatet av sin første sosiologiske studie av fattigdom i hjembyen York – Poverty: A Study of Town Life. Denne kvantitative undersøkelsen av levekårene blant Yorks fattige bygget videre på Booths oppdagelser, og demonstrerte at fattigdom var et fenomen som ikke bare begrenset seg til London.

Seebohm Rowntree tok til orde for at fattigdom ikke utelukkende skyldtes svikt i den individuelle moral, men også hadde strukturelle årsaker. Utgivelsen ble trykket i flere opplag og fikk stor innflytelse på folkeopinionen og utformingen av Storbritannias begynnende sosialpolitikk.

Ved siden av sin sosiologiske forskning var Seebohm Rowntree også en vellykket industrialist. Han ble direktør i Rowntree & Co i 1897 sammen med broren John Wilhelm Rowntree. Sammen med sin far Joseph Rowntree gjennomførte Seebohm en rekke praktiske tiltak i Rowntree & Co for å bedre fabrikkarbeidernes kår; åtte timers arbeidsdag ble introdusert i 1896, pensjonsordning ble innført i 1906, og en egen lege for arbeiderne ble ansatt i 1904.

Seebohm Rowntrees erfaring og ekspertise gav ham også politisk innflytelse. Fra 1906 fokuserte han i større og større grad på å påvirke regjeringens politikk, og utviklet et nært samarbeid med David Lloyd George. Rowntree var med på å påvirke utformingen av den sosiale velferdspolitikken initiert av finansminister Lloyd George under Asquith-regjeringen (1908–1916), og senere mellom 1926 og 1935. Trass i sitt engasjement for arbeideres rettigheter knyttet han aldri nære bånd til arbeiderpartiet (Labour Party).

• arbeiderklasse
• fattigdom
• Storbritannias historie