Helikopter er et luftfartøy uten vinger, men med én eller to horisontalt roterende rotorer som skaffer løft.
Moderne helikopter; Leonardo (AgustaWestland) AW149
Virkemåte
Et moderne Airbus Helicopters H135 helikopter med Fenestron halerotor
Joost J. Bakker.
Lisens:
Rotorene drives av én eller flere vanlige motorer eller turboshaftmotorer (se flymotor).
Rotoren har to til åtte blader. Med én rotor må vridningsmomentet nøytraliseres av en halerotor som sitter vinkelrett på lengdeaksen. Halerotoren benyttes også til styring. Med to horisontale rotorer behøves ikke halerotor hvis vridningsmomentene nøytraliserer hverandre. Enkelte helikoptre bruker en styrbar luftstrøm istedenfor en rotor i halen (NOTAR – No Tail Rotor). Den såkalte Fenestron-halerotoren er en vifte innkapslet i halen. Den har vært i bruk siden 1972, og gir bedre beskyttelse mot ulykker, er mer stillegående og har mindre luftmotstand. Den har blitt vanlig på moderne lette og middelstunge helikoptre, men gir mindre skyvkraft enn vanlige halerotorer og egner seg derfor ikke på tyngre helikoptre.
Ved å endre innfallsvinkelen på hovedrotorbladene eller bladenes helning, kan løftekraften varieres i styrke og retning, og helikopteret dirigeres til å stige eller dale, stå stille i luften, eller bevege seg fremover, bakover eller til sidene.
Prinsipptegninger av et helikopter med en horisontal hovedrotor og vertikal halerotor. Tegningene viser hvordan et slikt helikopter beveger seg. Nederst til venstre vises styreplaten, den delen som forandrer hovedrotorens stilling og rotorbladenes vinkel.
Bruksområde
Kamphelikopteret McDonnell Douglas AH-64 Apache, ofte kalt en flygende stridsvogn, blant annet kjent fra Golfkrigen 2. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
De gode manøvreringsegenskapene gjør helikopteret ypperlig egnet til rednings- og ambulansetjeneste, til frakt av mennesker og materiell til steder hvor det ikke finnes veier eller flyplasser (for eksempel anleggsområder i fjellterreng eller oljeplattformer til havs), til leting og observasjon, til kjemikaliesprøyting innen landbruket, og til hurtig befordring av passasjerer og last over korte avstander.
Helikopteret brukes også til militære operasjoner, blant annet til landsetting av tropper. Spesialiserte kamphelikoptre utstyrt med både missiler, raketter og maskinkanoner brukes blant annet for oppklaring og nærstøtte.
Historikk
Focke-Wulf FW 61, verdens første vellykkede helikopter, fotografert i Tyskland i desember 1938.
P.K. X-1 var det første helikopteret som ble bygget i Norge
Selv om utkast til helikopterlignende luftfartøyer ble gjort så tidlig som 1483 av Leonardo da Vinci, er helikopteret en nykommer innen luftfarten.
De franske brødrene Louis og Jacques Breguet fikk i 1907 et firerotors helikopter til å løfte seg 1,2 meter fra bakken støttet av staker. En annen franskmann, Paul Cornu, klarte samme år å holde seg 0,3 meter over bakken i 20 sekunder uten noen form for fortøyning eller støtte.
Det første vellykte kontrollerbare helikopteret regnes å være tyskeren Henrich Fockes torotors Focke-Wulf Fw 61, som var i luften 26. juni 1936.
I Russland bygde Igor Sikorsky i 1909–10 sine to første og ikke særlig brukbare helikoptre. Etter at han hadde emigrert til USA fløy han i 1939 eksperimenthelikopteret VS-300, som regnes som det første virkelig praktiske helikopteret. VS-300 førte til helikopteret R-4 Hoverfly, som var verdens første serieproduserte helikopter og som ble levert fra 1943.
Det første helikopteret bygget i Norge var Kjeller P.K. X-1, som fløy første gang i 1955. Dette var et eksperimenthelikopter bygget med tanke på å utvikle et transporthelikopter for Forsvaret. Prototypen P.K. X-2 ble bygget, men etter et havari besluttet Forsvaret heller å importere helikoptre.
Helikoptre brukt av Forsvaret i Norge
Forsvaret var de første til å ta i bruk helikoptre i Norge, fra 1953 da de første av i alt 14 Bell 47 ble anskaffet. Bell 47 var i bruk frem til 1971. Fire H-19D Chickasaw ble i 1958 overført til Norge som en del av den amerikanske våpenhjelpen og var i bruk frem til 1967. Fra 1963 og frem til 1976 ble 37 Bell UH-1B Iroquis anskaffet, hvorav to brukt for reservedeler. Disse erstattet Bell 47 og H-19 Chickasaw helt, og var i bruk frem til 1990. Fra 1987 ble Bell 412SP Arapaho anskaffet for å erstatte Bell UH-1B Iroquis, og i alt 18 helikoptre ble tatt i bruk fra 1989.
Fra 1973 til 2023 var i alt tolv Westland Sea King brukt av 330-skvadronen som sjøredningshelikopter. Disse ble erstattet av AW101 SAR Queen, hvorav de første av i alt 16 helikoptre ble tatt i bruk fra 2020.
Etter at Kystvakten ble opprettet i 1977 ble seks Westland Sea Lynx anskaffet fra 1981, og var brukt av 337-skvadronen fra 1983 til 2015. Etter at NH90, som var ment å erstatte Westland Sea Lynx, ble kansellert, bestilte Norge i 2023 istedet seks MH-60R Seahawk for Kystvakten.
Rekorder
Mi-26 er verdens største serieproduserte helikopter
Hastighetsrekorden for helikoptre er 400,87 kilometer i timen, satt 11. august 1986 med et Westland Lynx helikopter (uoffisielt satte helikopteret X2 ny fartsrekord i 2010 med 468,5 kilometer i timen).
Høyderekorden på 12 442 meter har det franske Aérospatiale Lama. Denne ble satt 21. juni 1972.
Det største og sterkeste helikopteret er det russiske Mi-26, som 3. februar 1982 løftet 56 768,8 kilogram til en høyde av 2000 meter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.