Franz Schubert

Franz Schubert, malt av William August Rieder i 1875, etter en vannfargeskisse han hadde malt mens komponisten enda var i live.

Av .

Schwanengesang er en sangsyklus av Franz Schubert komponert i perioden august–oktober 1828. Sangene inneholder tekster av Ludwig Rellstab (1799–1860) og Heinrich Heine i tillegg til en sang av Johann Gabriel Seidl (1804–1875).

Faktaboks

Etymologi
tysk, ‘svanesang’
Uttale
schwˈanengesang

Syklusen var et av Schuberts siste store opus med lieder, og ble utgitt etter hans død. Den fikk derfor hovedtittelen «Schwanengesang» (svanesang).

Innhold

Foruten tittel og tekstforfatter oppgis hovedtoneart i tillegg til tekstincipit:

  1. «Liebesbotschaft» (Ludwig Rellstab) – G-dur. Rauschendes Bächlein, so silbern und hell
  2. «Kriegers Ahnung» (Ludwig Rellstab) – c-moll. In tiefer Ruh liegt um mich her der Waffenbrüder Kreis
  3. «Frühlingssehnsucht» (Ludwig Rellstab) – B-dur. Säuselnde Lüfte wehend so mild
  4. «Ständchen» (Ludwig Rellstab) – d-moll. Leise flehen meine Lieder durch die Nacht zu dir
  5. «Aufenthalt» (Ludwig Rellstab) – e-moll. Rauschender Strom, brausender Wald
  6. «In der Ferne» (Ludwig Rellstab) – h-moll. Wehe dem Fliehenden Welt hinaus ziehenden!
  7. «Abschied» (Ludwig Rellstab) – Ess-dur. Ade! du muntre, du fröhliche Stadt, ade!
  8. «Der Atlas» (Heinrich Heine) – g-moll. Ich unglückselger Atlas!
  9. «Ihr Bild » (Heinrich Heine) – b-moll. Ich stand in dunkeln Träumen und starrt’ ihr Bildnis an
  10. «Das Fischermädchen » (Heinrich Heine) – Ass-dur. Du schönes Fischermädchen, treibe den Kahn ans Land
  11. «Die Stadt» (Heinrich Heine) – c-moll. Am fernen Horizonte erscheint, wie ein Nebelbild
  12. «Am Meer» (Heinrich Heine) – C-dur. Das Meer erglänzte weit hinaus im letzen Abendscheine
  13. «Der Doppelgänger» (Heinrich Heine) – h-moll. Still ist die Nacht, es ruhen die Gassen
  14. «Die Taubenpost» (alternativ: D 965a) (Johann Gabriel Seid) – G-dur. Ich hab eine Brieftaub in meinem Sold

Rekkefølge

Samlingen ble utgitt et år etter Schuberts død av hans forlegger Tobias Haslinger. Manuskriptet i Schuberts håndskrift inneholder alle de første 13 sangene etter hverandre som en enhet hvilket er begrunnelsen for å anta at Schubert har tenkt seg sangene som et syklisk liederopus.

Med tanke på at Schubert tidligere hadde fått et tilbud av en annen forlegger om å utgi Heine-sangene separat, ville det ha vært mulig å utgi Rellstab- og Heine-sangene som to separate fristående grupper. Haslinger beholdt imidlertid alle de første 13 sangene etter hverandre som en enhet, men innlemmet «Die Taubenpost» på eget ansvar som siste sang i samlingen.

Manuskriptet til «Die Taubenpost» er skrevet på et annet og forskjellig papir enn de andre 13 sangene. Det var tydeligvis ikke Schuberts plan at «Die Taubenpost» skulle inngå i samlingen. I 1978 fikk sangen et eget Deutsch-nummer (D.965a) for tydelig å vise at sangen egentlig ikke inngår i «Schwanengesang».

Franz Liszts transkripsjon

Franz Liszt transkriberte alle sangene i «Schwanengesang» for klaver solo, men ga verket en annen rekkefølge enn Schuberts, nemlig denne: 11, 10, 5, 12, 7, 6, 4, 9, 3, 1, 8, 13, 14 og 2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg