Religion i Saudi-Arabia

Det finnes foreløpig ikke offentlig tilgjengelig statistikk på religiøs tilhørighet i Saudi-Arabia. Blant statsborgere, som utgjør 58 prosent av den totale befolkningen, er det anslått at mellom 85 og 90 prosent er sunni-muslimer, mens 10 til 12 prosent er sjia-muslimer. Sjia-muslimer er særlig bosatt øst i landet.

Også blant migrantbefolkningen er majoriteten muslimer. Antallet migranter er ifølge offisielle tall i overkant av 13 millioner (2022) og inkluderer både lengeværende og folk med kortere opphold i landet, da det er svært vanskelig å oppnå statsborgerskap. De tre største nasjonalitetene er Bangladesh, India og Pakistan og det finnes blant annet kristne, hinduer og buddhister blant migrantene.

I 2020 ble det anslått at antallet kristne i Saudi Arabia er cirka 2,1 millioner, antallet hinduer 708 000, ateister og agnostikere 242 000 og buddhister 114 000.

Islam har opphav i dagens Saudi-Arabia og islams to helligste steder, Mekka og Medina, ligger i landet. Profeten Muhammad er født og fikk sin åpenbaring i det som i dag er Saudi-Arabia, og Islams tidlige historie utspilte seg i stor grad der. På bakgrunn av dette besøker opp mot 7 millioner pilegrimer Saudi-Arabia hvert år. Rundt 4,5 millioner av disse gjennomfører umra – kjent som «den lille pilegrimsreisen» – mens 2,5 millioner kommer for hajj. Hajj, pilgrimsferden, er en av islams fem søyler.

Saudi-Arabia har lenge blitt kritisert for mangel på religionsfrihet. Landets antiterror-lovgivning kriminaliserer blant annet promotering av ateisme og kritikk av Islam samt å aktivt konvertere muslimer til andre religioner. Blasfemi kan i teorien medføre dødsstraff, men slike saker har ikke funnet sted på mer enn tretti år. Utøvelse av andre religioner enn Islam er som hovedregel ikke tillat, og ikke-muslimer har ikke adgang til å besøke Mekka og Medina.

Landets sjiamuslimske minoritet har blitt både religiøst og politisk undertrykket.

Saudi-Arabias forfatning slår fast at landets lovverk er Koranen og sunna. Islam har således svært stor innflytelse både på landets politikk og rettsvesen. Landet følger i de fleste tilfeller hanbali-lovskolen og er sterkt påvirket av den puritanske wahhabismen, som oppsto i Saudi-Arabia. Den mest innflytelsesrike religiøse institusjonen er det statsstøttede Ulama-rådet. En av rådets fremste oppgaver er å gi religiøse begrunnelser for regimets politikk.

Komiteen for å fremme dyd og forhindre synd, ofte omtalt som moral-politiet, har historisk vært ansvarlig for å kontrollere at befolkningens liv og gjøren er i tråd med den rådende tolkningen av islam. Dette inkluderte blant annet å overse at segregering mellom kjønnene, bønnetider og stenging av forretninger under disse, islamsk klesdrakt og så videre ble overholdt. De siste årene har imidlertid denne grupperingen fått mye mindre makt, og den offentlig kontrollen av moral har blitt sterkt redusert.

Landets herskere har ønsket å fremstå som forbilde og ledere for hele den muslimske verden. I 1986 tok kong Fahd tittelen «Vokter av de to helligdommer», det vil si Mekka og Medina. Etter 1960 har Saudi-Arabia finansiert moskébygg over hele verden, drevet internasjonalt hjelpearbeid blant muslimer og vært med på å grunnlegge og finansiere internasjonale islamske organisasjoner. De fremste er Muslim World League (Rabita al-alam al-islami) og OIC (Organization of Islamic Conference, arabisk Munazzamat al-mu'tamar al-islami), begge med hovedsete i landet.

• Saudi-Arabia
• Saudi-Arabias historie
• Saudi-Arabias politiske system
• Saudi-Arabias befolkning
• Kvinners rettigheter i Saudi-Arabia