Satyricon

Satyricons musikalske uttrykk har stor spennvidde, og har utviklet seg i løpet av årene bandet har spilt sammen. I den første perioden med Dark Medieval Times (1993), The Shadowthrone (1994) og Nemesis Divina (1996) kjennetegnes musikken ved klassisk black metal-sound og låter som veksler mellom intense riff og store klangflater. Inspirasjon fra norsk folkemusikk kan også spores på disse albumene. Ep-ene Megiddo (1997) og Intermezzo II (1999) representerersammen med Rebel Extravaganza (1999) et brudd. Her domineres lydbildet av fremtredende samplinger og et generelt mer ’industrielt’ sound. Satyricons kommersielle gjennombrudd kom med albumet Volcano (2002; Spellemannpris). Volcano preges i likhet med de påfølgende utgivelsene Now, Diabolical (2006) og The Age Of Nero (2008) av en mer direkte stil. Låten Fuel For Hatred fra Volcano ble a-listet på P3 og er langt mer rockbasert enn tidligere materiale. På Satyricon (2013) og Deep Calleth Upon Deep (2017) finner man en ny utvikling. Her er låtmaterialet preget av mer varierte stemninger og vekslende riff.

Fra og med Volcano (2002) har alle bandets studioutgivelser havnet på topp ti på VG-lista i likhet med singlen K.I.N.G. (2006). I senere tid har Satyricon samarbeidet med kjente og populære artister og ensembler utenfor ’sitt eget miljø’, blant annet Anja Garbarek, Sivert Høyem, Kringkastingsorkestret og Stabsmusikken. Bandets livealbum Live At The Opera (2015) ble innspilt sammen med Operakoret i Den Norske Opera.