Faktaboks

Sargon 1.
Sargon I, Sharrukin
Levetid - kommentar
cirka 2334–2279 fvt.
Sargon 1
Bronsehodet av en konge, mest sannsynlig Sargon 1 (cirka 2334–2279 fvt.), men muligens han sønnesønn Naram-Sin (cirka 2254–2218 fvt.). Avdekket i Ninive (nå i Irak). I Nasjonalmuseet i Irak, Bagdad. Høyde 30,5 cm.
Av /Encyclopedia Britannica Online.

Sargon 1., på akkadisk kjent som Sarru-kinu (Sarrukin), var ifølge tradisjonen grunnleggeren av et nytt herskerdynasti (sargonidene) og av riket Akkad i Mesopotamia.

Navnet betyr «rettmessig konge». Mange mener derfor at Sargon ikke var hans opprinnelige navn, men snarere et navn han ga seg selv. I løpet av sin lange regjeringstid klarte Sargon å forene de mange sumeriske bystatene og grunnlegge et samlet rike.

Sargon skal ha regjert i mer en femti år, fra cirka 2334 til 2279 fvt. Han var også far til verdens første kjente dikter, prestinnen Enheduanna.

Bakgrunn

Sargons bakgrunn er usikker, men ble myteomspunnet i ettertiden. Ifølge tradisjonen skal han ha vært uekte barn av en prestinne, noe som kan tyde på kongelig opphav. Ifølge en myte som ble funnet i Assurbanipals bibliotek i Ninive, ble han som spedbarn plassert i en stråkurv tettet med tjære og satt ut på elven Eufrat. Han skal så være blitt funnet av en gartner som reddet ham og oppdrog ham, og senere skal det ha vært gudinnen Inanna/Ishtar som ga ham kongeverdigheten.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan han kom til makten. Ifølge den såkalte sumeriske sargonlegenden skal han først ha tjent som munnskjenk hos kongen av Kish, men det er uklart hvem som avsatte denne kongen. Sargon grunnla en helt ny hovedstad for sitt nye rike. Byen fikk navnet Akkad (Agade), og må ha ligget nord for byen Kish. Den nøyaktige plasseringen er i dag ukjent. I den nye byen lot Sargon bygge templer til Inanna/Ishtar og og flere andre guder.

Erobringer

Av flere kongeinnskrifter fra Sargons tid, fremgår det at han hadde en større administrasjon og en svært effektiv hær. Etter hvert samlet han de tidligere sumeriske bystatene til ett stort rike. Dette arbeidet var imidlertid allerede påbegynt av kong Lugalzagesi av bystaten Uruk. Ifølge Sargons kongeinnskrifter ble Lugalzagesi beseiret og tatt til fange. For ettertiden fikk Sargon æren for å ha samlet riket.

Etter å ha samlet de sumeriske bystatene, fortsatte erobringene både i øst og i nord. Ifølge den senere tradisjonen skal hans innflytelsesområde skal ha strukket seg helt fra Persiabukta til Middelhavet, men dette innebærer ikke at han virkelig hersket over et så stort område. Innskrifter forteller at Sargon deltok i 34 slag. Det berettes også om hans kontakter med fjerne land. Varer fra så langt borte som India skal ha ankommet akkadiske havner i sør.

Etterfølgerne

Sargon ble etterfulgt av sin sønn Rimush, som måtte slite for å holde det store riket samlet, samtidig som han fortsatte farens erobringer. De sumeriske bystatene begynte å gjøre opprør mot den sentrale kongemakten.

Etter Rimush' død overtok broren Manishtushu. Denne ble far til den neste store kongen av Akkad, Naram-sin (cirka 2254–2218 fvt.), som hersket over et storrike, guddommeliggjorde seg selv og kalte seg «Kongen over universet». Han var den siste kongen av Akkad som klarte å holde det store riket samlet. Under hans etterfølgere frigjorde stadig flere byer og områder seg fra sentralmakten. Den siste av Sargons etterkommere hersket kun over et lite område. I området vokste det etter hvert frem et nysumerisk rike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg