Sara Oust

Faktaboks

Sara Oust

Sara Ousten

Sara Ust

født:
15. mars 1778, Vingelen i Tolga
død:
25. oktober 1822
Ousta gård, der Sara Oust vokste opp.
Av /Musea i Nord-Østerdal.

Sara Oust var en norsk predikant og haugianer. Hun var haugianernes leder i Nord-Østerdal tidlig på 1800-tallet, og reiste rundt i området og forkynte, noe som var uvanlig for kvinner på den tiden.

Familie og bosted

Sara Oust ble født og vokste opp på gården Ousta i Vingelen i Nord-Østerdal, i Tolga kommune. I dag er gården fredet. Sara hadde en yngre søster som het Ingrid. Deres foreldre var Engebret Engebretsen Vingelen og Mari Persdatter Røe (Gammelstu). Faren døde da Sara var 7 år.

Sara giftet seg med Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) i 1805. Etter at hennes mor giftet seg på nytt ble halve Ousta fradelt, og Sara og Ola bygde opp gården Oust. I dagligtale heter den Oustutrøa. De fikk tre døtre, Mari, Ingeborg og Mari, der den førstefødte døde etter få måneder. Sara var 34 år da hun fikk sitt første barn, noe som var høyst uvanlig på den tiden. Det gikk rundt fire år til neste fødsel. Sara døde sannsynligvis i barselseng.

Haugianer

Sara Oust var i begynnelsen av 20-årene da haugianerbevegelsen, som var grunnlagt av Hans Nilsen Hauge, vekket hennes interesse. Haugianerbevegelsen stod sterkt i Nord-Østerdal, og utmerket seg med kvinners fremtredende rolle. Oust blir omtalt som kanskje den mest kjente og avholdte av pionerpredikantene i Norge.

Foregangskvinne

I vår tid kan Sara Oust beskrives som en foregangskvinne når det gjelder både samfunnsmessige- og kvinnepolitiske forhold. Hun framstår som en modig kvinne med integritet og pågangsmot. Oust tiet ikke i forsamlinger, og hun holdt seg heller ikke til datidens naturlige gjøremål for kvinner. Hun ble ofte brukt som rådgiver og talskvinne av de som hadde behov for å ta opp saker med øvrigheten. Det hevdes at Oust hadde stor tillit blant bygdefolket. Hun skrev flere salmer, og én av disse er bevart. Hun skal ha gjort inntrykk både på lensmenn og prester med sang og sine talegaver.

Sosial entreprenør

Oust kan beskrives som en sosial entreprenør; en som skaper verdier for flere enn seg selv. I samarbeid med andre haugianere startet hun i 1804 gruvedrift i kobbergruva i Vingelen, som opprinnelig var eid av Røros Kobberverk, etter at gruvedriften hadde ligget brakk i flere år. Dette resulterte i bedre levekår for mange.

Oust skapte også merverdi av de mulighetene som fantes, blant annet ved å produsere smør og ost. Produktene ble blant annet solgt på Røros og i Trondheim. Hun arbeidet for at folk skulle få det bedre både materielt og åndelig.

Reiser

Oust var en av de første kvinnene i Norge som reiste rundt for å snakke med mennesker, også alene. Hun besøkte blant annet Haltdalen, Gauldalen, Trondheim og Oppdal. Hun vandret sammen med Randi Persdatter Hevle fra Oppdal og Kirsten Fossen fra Kvikne.

Oust og haugianerne var under stadig oppsyn for sin virksomhet, og en gang ble hun fengslet i en bygd i Sør-Trøndelag.

Synet på kvinner

Hans Nielsen Hauges kvinnesyn fikk stor betydning for Sara Ousts liv. Han godtok kvinnelige predikanter, og var opptatt av likeverd. Noen haugianere skal ha oppsøkt Hauge på en av hans reiser gjennom Gudbrandsdalen. De mente det var uverdig at Oust reiste rundt og snakket på møter fordi hun var kvinne, men disse fikk ikke noe støtte hos Hauge. Ved flere anledninger skrev han til sine venner at mannen måtte lære seg huslige gjøremål og kvinner utearbeid. Dette fordi det kunne bli bruk for slike ferdigheter i forbindelse med sykdom eller krig.

I tiden etter den første generasjonen med haugianere forsvant de kvinnelige predikantene, og bevegelsen ble mer konservativ. Mange av kirkens menn uttalte seg svært negativt om kvinners forkynning i haugianerbevegelsen.

Møttes Sara Oust og Hans Nielsen Hauge?

Det er mye som kan tyde på at Oust møtte Hans Nielsen Hauge på Oppdal i 1803. Hun gikk dit sammen med Esten Olsen Røe (Stornorsa). Det er usikkert om Hauge var i Vingelen, men det har imidlertid vært en sterk muntlig tradisjon om at så var tilfelle. Besøket er omtalt i bygdebøker og flere andre kilder.

Ettermæle

«Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust»

I 2011 var det urframføring av friluftsteateret «Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust». Det ble spilt i de to påfølgende årene. Rolf Norsen hadde manuskript og regi, Tone Hulbækmo var musikalsk leder og komponist, og Ingunn Løvold spilte rollen som Sara Oust. Spelet skjedde på tunet i Ousta, som var Saras barndomshjem, og biskop Solveig Fiske og Ole Andreas Mølleløkken holdt taler. Sistnevnte er Hans Nielsen Hauges tipp-tippoldebarn.

Sara Ousts brudekrans

Brudekransen består av blomster av silkepapir og tekstiler, sannsynligvis såkalte Nürnbergroser samt glassperler. Den har rester etter et silkebånd som ble brukt til knyting. Brudekranser av denne typen er kjent både fra Tolga, Os, Røros og enkelte andre steder i landet. Kranser ble stadig mer utbredt på 1800-tallet. Den kan ha blitt kjøpt på Røros eller i Trondheim. Kransen er blitt restaurert ved Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, og er utlånt til Vingelen kirke- og skolemuseum.

Sara Ousts hestesadel

Hestesadelen har inskripsjonen: «SED W 1818 N52». Bokstavene står for Sara Embretsdatter. W er sannsynligvis Vingelen. N står for nummer og 52 er nummeret på sadelen. Når det gjelder årstallet 1818 kan det være at den ble laget dette året.

Minnesteiner

I 1972 tok noen av tippoldebarna initiativ til å reise en minnestein på Oustutrøa, gården som Oust og ektemannen bygde opp. Den består av tre deler. Foten er bygd av små, runde steiner som symboliserer Ousts venner. Over der ligger det en kvernstein som skal minne om haugianernes nære kontakt med jord og natur. Øverst står det en rundslipt naturstein som uttrykker evighetsperspektivet i deres ånd.

Minnesteinen ved Vingelen kirke ble avduket i 1973. Bronserelieffet er laget av Eystein Vingelsgaard.

Gravstein

I 2013 ble Sara Ousts gravstein gjenfunnet på den gamle kirkegården. Inskripsjonen ble tydet til: «Her under hviler de jordiske levninger af den salig kone Sara Embretsdatter Vindgelen som døde den 25. octob. 1822 45 aar». Gravsteinen oppbevares i dag i Vingelen kirke- og skolemuseum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Alander, A. (2006). «Gruvedrifta i Vingelen». Vingelen Bygdeboknemnd. Bygdebok Vingelen. 2006.
  • Bakken, A. O. (1973). «Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822». 1973.
  • Bakken, A. O. (2011). «Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822». Revidert utgave 2011.
  • Misje Bergem, I. (2019, 11. juni). «Hauges anvendelige ettermæle». Vårt Land.
  • Dahle, H. C. (1894). «Røros Kobberverk 1644-1894». 1894.
  • Eggen, E. (1968). «Vingelen. Sogeminner frå heimbygda», s. 61. Nemnda for Vingelsboka. 1968.
  • Eggen, E. (1961). «I faret etter Hans Nielsen Hauge på ferdene hans i Nord-Østerdal og Trøndelag». Årbok for Glåmdalen 1961.
  • Eggen, E. (1937, 24. desember). «Haugianarkvinna Sara Oust frå Vingelen». Fjell-Ljom 1937.
  • Morken Farstad, E. (2018, 30. januar). «Sjølv Paulus kunne ta feil». Klassekampen 2018.
  • Morken Farstad, E. (2019, 7. mai). «Haugerørsla, KrF og den tradisjonelle familien». Vårt Land 2019.
  • Finne, P. M. (2000). "Haugianismen som utviklingsfaktor i Nord-Østerdalen". Årbok for Nord-Østerdalen 2000.
  • Fiske, S. (1980). «Kvinner i Haugerørsla, spesialavhandling i kyrkjesoge på Menighetsfakultetet». 1980.
  • Golf, O. (1998). «Den haugianske kvinnebevegelse». 1998.
  • Golf, O. (2006). «Vekkerøst fra kvinner i Hans Nielsen Hauges fotspor». 2006.
  • Grytten, O. og Masvie, A. (2014, 13. mai). «Produktivitetskoden». Klassekampen 2014.
  • Haugeinstituttet. (2016). «Hans Nielsen Hauge på vandring i Norge og Danmark 1996-1804». 2016.
  • Haukland, L. H. (2014). «Spor av haugiansk feminisme». Kirke og kultur 4/2014.
  • Haukland, L.H. (2015). «Det haugianske familielivet». I S. Ravnåsen (red.) «Ånd og hånd. Hans Nielsen Hauges etikk for liv og virke». 2015.
  • Heggtveit, H. G. (1911). «Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede: et Bidrag til dens Historie: Bind 1: Haugianismens Tid: første Halvdel, 1796-1820». 1911.
  • Hoem, E. (2016, 18. mars). «Et levende håp». Dagens perspektiv.
  • Hoem, E. (2014, 5. april). «Predikant Sara Oust». Klassekampen.
  • Hvidsten, L. J. (red.). (2006). «Noen må gå foran. Festskrift til Rosemarie Køhn». 2006.
  • Jørgensen, T. B. (2019, 8. mai). «Brobyggeren Hans Nielsen Hauge?». Vårt Land.
  • Krohn, R. (1963, 22. august). «På sporet etter haugianere i Østerdalen». Hamar Arbeiderblad.
  • Kullerud, D. (1996). «Hans Nielsen Hauge. Mannen som vekket Norge». 1996.
  • Liland, Truls. (2019, 22. mai). «En haugiansk næringspolitikk». Vårt Land.
  • Mølleløkken, O. A. (2011, 1. juli). Manuskript om Hans Nielsen Hauge. Tale i Vingelen. 2011.
  • Nygård, J. H. (1949). Forfatter av «Haltdalen og haltdalingen». Bind 1. Utgitt av Bygdeboknemnda for Haltdalen. 1949.
  • Ravnåsen, S. (2002). «Ånd og hånd. Hans Nielsen Hauges etikk for ledelse og næringsliv». 2002.
  • Ravnåsen, S. (2015). «Ånd og hånd. Hans Nielsen Hauges etikk for liv og virke». Revidert utgave. 2015.
  • Repstad, P. (2017, 21. desember). «Fortida er aldri helt hva den var». Vårt Land.
  • Sagbakken, S. (1980). «Gruveindustrien i Nord-Østerdalen gjennom tidene». Årbok for Nord-Østerdalen 1980.
  • Salbu, S. (1990). «Kvinner med tæl». Årbok for Nord-Østerdalen 1990.
  • Sjursen, F. Wiig (1997). «Den haugianske periode, 1796-ca 1850 : nr. 5 : Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid». 1997.
  • Skartveit, A. (2011, 7. mai). «Grete Waitz og Sara Oust». Vårt Land.
  • Stubø, I. (2000). «Kvinner i Haugebevegelsen». Prismet, pedagogisk tidsskrift 4/2000.
  • Supphellen, M. og Lunde, E. (2019, 18. mai). «Hans Nielsen Hauge som inspirasjon for en tredje vei». Vårt Land.
  • Vingelen Bygdeboknemnd (2006). Bygdebok Vingelen. 2006.
  • Østigaard, A. D. (2012-2015). «Haugianerne i Nord-Østerdalen», «Hans Nielsen Hauge på heimebane», «Haugianerne i Fjellheimen», «Predikanten Sara Oust», «Sara Oust». 16 artikler i menighetsbladet «Vegen» for Tynset kommune. Publisert i perioden 2012-2015.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg