Sara Oust

Faktaboks

Sara Oust

Sara Ousten

Sara Ust

Født
15. mars 1778, Vingelen i Tolga
Død
25. oktober 1822
Ousta gård, der Sara Oust vokste opp.
Av /Musea i Nord-Østerdal.

Artikkelstart

Sara Oust var en norsk predikant og haugianer. Hun var haugianernes leder i Nord-Østerdal tidlig på 1800-tallet, og reiste rundt i området og forkynte, noe som var uvanlig for kvinner på den tiden.

Familie og bosted

Sara Oust vokste opp på gården Ousta i Vingelen i Nord-Østerdal, i Tolga kommune. Faren døda da Sara var syv år gammel.

Sara giftet seg med Ola Toresen Røe (Utistuhaugen) i 1805. Etter at hennes mor giftet seg på nytt ble halve Ousta fradelt, og Sara og Ola bygde opp gården Oust. I dagligtale heter den Oustutrøa. De fikk tre døtre. Hun var 34 år da hun fikk sitt første barn som døde etter noen måneder. Det gikk rundt fire år til neste fødsel. Sara døde sannsynligvis i barselseng.

Haugianer

Sara Oust var i begynnelsen av 20-årene da haugianerbevegelsen, som var grunnlagt av Hans Nilsen Hauge, vekket hennes interesse. Haugianerbevegelsen stod sterkt i Nord-Østerdal, og utmerket seg med kvinners fremtredende rolle. Oust blir omtalt som kanskje den mest kjente og avholdte av pionerpredikantene i Norge.

Foregangskvinne

I vår tid kan Sara Oust beskrives som en foregangskvinne når det gjelder både samfunnsmessige- og kvinnepolitiske forhold. Hun framstår som en modig kvinne med integritet og pågangsmot. Oust tiet ikke i forsamlinger, og hun holdt seg heller ikke til datidens naturlige gjøremål for kvinner. Hun ble ofte brukt som rådgiver og talskvinne av de som hadde behov for å ta opp saker med øvrigheten. Det hevdes at Oust hadde stor tillit blant bygdefolket. Hun skrev flere salmer, og én av disse er bevart. Hun skal ha gjort inntrykk både på lensmenn og prester med sang og sine talegaver.

Sosial entreprenør

Oust kan beskrives som en sosial entreprenør; en som skaper verdier for flere enn seg selv. I samarbeid med andre haugianere startet hun i 1804 gruvedrift i kobbergruva i Vingelen, som opprinnelig var eid av Røros Kobberverk, etter at gruvedriften hadde ligget brakk i flere år. Dette resulterte i bedre levekår for mange.

Oust skapte også merverdi av de mulighetene som fantes, blant annet ved å produsere smør og ost. Produktene ble blant annet solgt på Røros og i Trondheim. Hun arbeidet for at folk skulle få det bedre både materielt og åndelig.

Reiser

Oust var en av de første kvinnene i Norge som reiste rundt for å snakke med mennesker, også alene. Hun besøkte blant annet Haltdalen, Gauldalen, Trondheim og Oppdal. .

Oust og haugianerne var under stadig oppsyn for sin virksomhet, og en gang ble hun fengslet i en bygd i Sør-Trøndelag.

Synet på kvinner

Hans Nielsen Hauges kvinnesyn fikk stor betydning for Sara Ousts liv. Han godtok kvinnelige predikanter, og var opptatt av likeverd.

I tiden etter den første generasjonen med haugianere forsvant de kvinnelige predikantene, og bevegelsen ble mer konservativ. Mange av kirkens menn uttalte seg svært negativt om kvinners forkynning i haugianerbevegelsen.

Ettermæle

«Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust»

I 2011 var det urframføring av friluftsteateret «Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust». Det ble spilt i de to påfølgende årene. Rolf Norsen hadde manuskript og regi, Tone Hulbækmo var musikalsk leder og komponist, og Ingunn Løvold spilte rollen som Sara Oust. Spelet skjedde på tunet i Ousta, som var Saras barndomshjem, og biskop Solveig Fiske og Ole Andreas Mølleløkken holdt taler. Sistnevnte er Hans Nielsen Hauges tipp-tippoldebarn.

Minnesteiner

I 1972 tok noen av tippoldebarna initiativ til å reise en minnestein på Oustutrøa, gården som Oust og ektemannen bygde opp. Den består av tre deler. Foten er bygd av små, runde steiner som symboliserer Ousts venner. Over der ligger det en kvernstein som skal minne om haugianernes nære kontakt med jord og natur. Øverst står det en rundslipt naturstein som uttrykker evighetsperspektivet i deres ånd.

Minnesteinen ved Vingelen kirke ble avduket i 1973. Bronserelieffet er laget av Eystein Vingelsgaard.

Gravstein

I 2013 ble Sara Ousts gravstein gjenfunnet på den gamle kirkegården. Inskripsjonen ble tydet til: «Her under hviler de jordiske levninger af den salig kone Sara Embretsdatter Vindgelen som døde den 25. octob. 1822 45 aar». Gravsteinen oppbevares i dag i Vingelen kirke- og skolemuseum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bakken, A. O. (2011). «Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822». Revidert utgave 2011.
  • Eggen, E. (1937, 24. desember). «Haugianarkvinna Sara Oust frå Vingelen». Fjell-Ljom 1937.
  • Golf, O. (1998). «Den haugianske kvinnebevegelse». 1998.
  • Golf, O. (2006). «Vekkerøst fra kvinner i Hans Nielsen Hauges fotspor». 2006.
  • Haukland, L. H. (2014). «Spor av haugiansk feminisme». Kirke og kultur 4/2014.
  • Stubø, I. (2000). «Kvinner i Haugebevegelsen». Prismet, pedagogisk tidsskrift 4/2000.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg