Santiago Ramón y Cajal var en spansk lege og nevroanatom. Han har hatt grunnleggende betydning for forståelsen av nervesystemets bygning, særlig gjennom nevronlæren. Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1906 sammen med Camillo Golgi.
Santiago Cajal var i ungdomsårene interessert i å bli billedkunstner, men ble i stedet nevroanatom. Han kom imidlertid til å dra nytte av sine kunstneriske anlegg i arbeidet med å kartlegge og framstille nervesystemet. Han videreutviklet en metode utviklet av Camillo Golgi for farging av nerveceller. Denne metoden gjorde det mulig å studere nervesystemets oppbygning i langt større detalj enn tidligere, og for dette arbeidet fikk de to Nobelprisen i 1906, på tross av at de hadde ganske ulike syn på hjernens og nervesystemets oppbygning.
Cajal var professor i Barcelona fra 1887 og i 1892 professor i histologi og patologisk anatomi ved universitetet i Madrid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.