Faktaboks

Den norske Santalmisjon

Santalmisjonen

Stifterne av Santalmisjonen
Den norske misjonæren Lars Olsen Skrefsrud (1840-1910) og den danske misjonæren Hans Peter Børresen (1825-1901) stiftet sammen Santalmisjonen.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Skrefsrud og Børresen sammen med en gruppe indiske menn foran Santalmisjonen i India, fotografiet er antakeligvis tatt cirka 1900-1910.

/Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY 4.0

Den norske Santalmisjon var en opprinnelig dansk og norsk misjonsorganisasjon som ble endel av Den norske kirke. Den ble grunnlagt av dansken Hans Peter Børresen og nordmannen Lars Olsen Skrefsrud i samarbeid med britiske baptist-misjonærer fra Baptist Missionary Society.

Organisasjonen drev misjonsvirksomhet i delstaten Bihar i Nord-India blant santal-folket. Området var kjent som Santalistan på norsk.

Fra 2001 ble Den norske Santalmisjon slått sammen med Det norske lutherske Indremisjonsselskap til Normisjon.

Bakgrunn

I 1864 reiste Hans Peter Børresen og Lars Olsen Skrefsrud med sine ektefeller til India for Johannes Evangelista Gossners misjonsselskap. Gossnesmisjonen hadde diakonisser, det vil si kvinnelige forkynnere. Dette betydde at også ektefellene fikk en anerkjent status i misjonsarbeidet. Børresen og Skrefsrud valgte å bryte samarbeidet med den tyske misjonen da de ble nektet å arbeide på samme sted.

Børresen og Skrefsrud gikk ut av Gossnermisjonen og startet i 1867 sammen med en engelsk baptist-misjonær en selvstendig misjonsvirksomhet i delstaten Bihar i Nord-India blant santalfolket. Det er denne misjonen som har fått navnet Santalmisjonen. Baptistmisjonen hadde som sitt senter det baptistiske colleget i den tidligere danske kolonien Serampore (i dagens Vest Bengal). De danske koloniene i India hadde blitt solgt til Storbritannia i 1845, men det var fremdeles sterke tradisjoner for kontakt mellom danske kristne miljøer og det baptistiske miljøet.

Forskning og bibeloversettelser

For å kunne forkynne kristendommen måtte misjonærene lære seg språket og sette seg inn i den lokale kulturen. I 1889 kom den nyutdannede teologen Paul Olaf Bodding til Santalmisjonen. Han markerte seg som en fremragende språkforsker og etnograf. Både han, Børresen og Bodding vektla kunnskap om lokal kultur og tradisjoner som grunnlag for gode oversettelser og formidling av kristen tro. Senere kom andre misjonærer som Håkon Halvorsrud og Olav Hodne.

Misjonen la stor vekt på å gi et tilbud til de som var mest marginaliserte. Et av de arbeidene de startet var med å gi et tilbud til spedalske som tok sikte på å gi dem et mest mulig normalisert liv.

Støttespillere

Både Børresen og Skrefsrud foretok reiser til hjemlandet. Skrefsrud var også i USA og Storbritannia. De var gode formidlere og fikk startet det som kom til å bli et omfattende apparat av støttegrupper. Senere misjonærer fortsatte å arbeide aktivt med å holde kontakten med misjonens støttespillere og å formidle kunnskap om misjonsarbeidet.

Under andre verdenskrig var misjonen i Santalistan avskåret fra kontakten med Norge. Misjonsprest Johannes Gausdal fungerte som misjonens lokale leder og ble senere leder for en sammenslutning av lutherske kirkesamfunn.

Kirken i Santal Parganas ble organisert som en uavhengig kirke i 1950, men den tette kontakten med Santalmisjonen fortsatte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Peter Birkelund B. (2016). Interpreting the Santal Rebellion: From 1855 till the End of the Nineteenth Century. Avhandling.København: Københavns Universitet
  • Birkeland, K. B. (1900). Lysglimt i mørke. Minneapolis: Birkeland, K. B.
  • Bodding, P.O. (1936).Santal Dictionary (Fem bind). Oslo: Dybwad
  • Bodding, P.O. (1925 – 1927). Studies in Santal Medicine and Connected Folklore (To bind). Calcutta: Asiatic Soceity.
  • Bodding, P.O. (1924). A Chapter of Santal Folklore. Oslo: Etnografisk museum.
  • Bodding, P.O. (1922). Materials for a Santal Grammar. Dumka: Santal Mission for the Northern Churches.
  • Bodding, P.O. (1918). Lidt om Santalbibelens Tilblivelse. København: Den nordiske santhalmission.
  • Bøgh, B.B. (1925). Blant spedalske. København: Den nordiske santhalmission.
  • Dalhoff, N. (1892). Den nordiske santhalmissionen. København: Centratrykkeriet
  • Gjesing, Knud (1961). En missionspioner. H.P. Børresens liv med særligt henblik på hans missionsvirksomhed, Kirkehistoriske Studier II. København: Gads forlag.
  • Hall, Birger (1922). Lars Skrefsrud. Oslo: Bjørnstad
  • Hertel, L. (1884). Den nordiske santhalmissionen. København: Den nordiske santhalmission.
  • Hodne, Olav (2006). Oppreisning: misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865 – 1938. Oslo: Luther.
  • Hodne, Olav 1966 L.O. Skrefsrud Missionary and Social Reformer among the Santals of Santal Parganas, Avhandling Egede Instituttet. Oslo: Forlaget Land og Kirke.
  • Jørgensen, F. (1920). Evangeliet blant Santalerne. København: O. Lohse.
  • Løth, J (1937). Lars Olsen Skrefsrud misjonær blant Santalene. Oslo: Santalmisjonens forlag
  • Nielsen, Frederik (1882). Det nordiske frimureriet og historien. København: Ukjent forlegger-
  • Nyhagen, Johan og Hodne, Olav (1975). Santalmisjonens historie: med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge 1867 – 1967. Oslo: Den norske santalmisjon.
  • Rosenlund, R. (1920). Fra Santalistan. København:Nordiske Santalmission
  • Skrefsrud, Lars Olsen (1897). Prædikner og foredrag. Minneapolis: Ungdommens Vens Trykkeri.
  • Skrefsrud, Lars Olsen (1883). Basis er vor Kristentro. København: Lehman & Stages.
  • Skrefsrud, Lars Olsen (1873). A Grammar of the Santhal Language. https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.93972 (Lest 9/6-2018).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg