Santa Fe – provins i Argentina – Store norske leksikon

Santa Fe er en provins nordøst i Argentina som er 133 007 km² stor og har 3 194 537 innbyggere (Indec, 2010). Provinshovedstad er Santa Fe (525 093 innbyggere) og største by er Rosario.

Provinsen består av slettelandskap på mellom 10 og 125 moh., og den grenser til Entre Ríos og Corrientes i øst, Chaco i nord, Santiago del Estero og Córdoba i vest, og til Buenos Aires i sør. Flere store elver, blant dem Paraná og Salado, renner gjennom provinsen.

Rosario er en viktig omlastninghavn for jordbruksvarer til havgående skip. Santa Fe har to flyplasser, én for innenriksfart og én for utenriks.

Historie

De første innbyggerne i området var samlere og jegere som i stor grad levde av fisk og frukt. De første europeiske bosetningene stammer fra 1527, og ble bygget der elvene Carcaraña og Paraná møtes. Denne bosetningen ble ødelagt av innfødte, som en reaksjon på koloniseringen.

Spanjolen Juan de Garay grunnla byen Santa Fe 15. november 1573. Grunnet hyppige og kraftige oversvømmelser ble byen etter hvert flyttet.

Provinsen ble i langt tid styrt fra Argentinas hovedstad Buenos Aires, men etter hvert begynte befolkningen i Santa Fe å kjempe for provinsens uavhengighet. I 1815 fikk Santa Fe en egen guvernør, Francisco Candioti.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Argentinas geografi

Kristi Anne Stølen

Universitetet i Oslo