St. Alexis liv - manuskriptside
Scener fra Sankt Alexis' liv

Sankt Alexis’ liv (La Vie de Saint Alexis) er et gammelfransk dikt fra 1000-tallet. Det har en viktig plass i fransk litteraturhistorie fordi det regnes som det første betydelige litterære verket skrevet på fransk.

Faktaboks

Også kjent som

La Vie de Saint Alexis

Sankt Alexis' liv er en hagiografi, det vil si en beretning om en helgen, som var en svært populær sjanger i middelalderen. Diktet er skrevet av en anonym forfatter rundt 1040, og består av 625 verselinjer. Hver verselinje er på ti stavelser (décasyllabe).

Handling

Sankt Alexis' liv handler om Alexis, som er sønn av en velstående romersk adelsmann. Han gifter seg i tenårene, men forlater bruden allerede bryllupsnatten, før ekteskapet er fullbyrdet. Begrunnelsen er at «sann kjærlighet fins ikke her på jord» («En icest siecle nen at parfite amor»). Alexis vier seg deretter til en asketisk tilværelse i Guds tjeneste, forlater hjemlandet og lever som tigger i mange år, før han tilbringer de siste sytten årene av sitt liv under trappen i farens hus, uten å gi seg til kjenne. Det er først etter at han dør at identiteten hans blir kjent, og i beretningen om hans livkan vi lese foreldrenes og jomfrubrudens klagesanger.

Diktet er typisk for middelalderens verdensbilde, der kristendommen sto sentralt.

Språk

Beretningen om Sankt Alexis' liv har en særegen plass i fransk språkhistorie. Det dominerende skriftspråket gjennom hele den europeiske middelalderen var latin. Det gjaldt også i Frankrike, der det var to dominerende talespråk på den tiden: Man snakket langue d’oc i sør(det utvikler seg etter hvert til oksitansk), mens man i nord snakket langue d’oïl, som utviklet seg til dagens fransk. Det var lenge et stort gap mellom den latinske skriftkulturen til eliten og de geistlige, og den muntlige formidlingstradisjonen til folk flest.

De eldste bevarte tekstene i Frankrike skrevet på et annet språk enn latin, er fra midten av 800-tallet. I dokumentet kalt Serments de Strasbourg (Edene i Strasbourg), undertegnet av to militære ledere i år 842, er deler av teksten skrevet på romansk (roman), som var den folkelige varianten av latin som man snakket på den tiden, og som fortsatt ble sett på som et barbarisk språk.

La Séquence de sainte Eulalie (Sangen om Sankt Eulalia) (ca. 881), som også ble skrevet på romansk, er det eldste bevarte verket i fransk litteratur og regnes som den første skjønnlitterære teksten i Frankrike skrevet på et annet språk enn latin.

Men det var altså først med Sankt Alexis’ liv at fransk litteratur fikk sitt første mesterverk. Teksten bidro sterkt til utviklingen av en franskspråklig litteratur og regnes som det første substansielle verket i fransk litteraturhistorie.

Norske gjendiktninger

  • Nordahl, Helge (red.), Kors, sverd og rose. Fransk litteratur fra middelalderen, Aschehoug, Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 1997.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg