Beretningen om Sankt Alexis' liv har en særegen plass i fransk språkhistorie. Det dominerende skriftspråket gjennom hele den europeiske middelalderen var latin. Det gjaldt også i Frankrike, der det var to dominerende talespråk på den tiden: Man snakket langue d’oc i sør(det utvikler seg etter hvert til oksitansk), mens man i nord snakket langue d’oïl, som utviklet seg til dagens fransk. Det var lenge et stort gap mellom den latinske skriftkulturen til eliten og de geistlige, og den muntlige formidlingstradisjonen til folk flest.
De eldste bevarte tekstene i Frankrike skrevet på et annet språk enn latin, er fra midten av 800-tallet. I dokumentet kalt Serments de Strasbourg (Edene i Strasbourg), undertegnet av to militære ledere i år 842, er deler av teksten skrevet på romansk (roman), som var den folkelige varianten av latin som man snakket på den tiden, og som fortsatt ble sett på som et barbarisk språk.
La Séquence de sainte Eulalie (Sangen om Sankt Eulalia) (ca. 881), som også ble skrevet på romansk, er det eldste bevarte verket i fransk litteratur og regnes som den første skjønnlitterære teksten i Frankrike skrevet på et annet språk enn latin.
Men det var altså først med Sankt Alexis’ liv at fransk litteratur fikk sitt første mesterverk. Teksten bidro sterkt til utviklingen av en franskspråklig litteratur og regnes som det første substansielle verket i fransk litteraturhistorie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.