Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sandøy, kommune i Møre og Romsdal, ligger ytterst på Romsdalskysten og består av i alt 871 store og små øyer, hvorav seks er bebodde. Største øy er Harøya. Ut mot havet i nord ligger Ona/Husøy med Onakalven og Ona fyr i selve Onaværet, i nordøst Sandøya og Finnøya og i øst Orta ved den nordre enden av Harøyfjorden som fører sørover øst for Harøya.

Kommunen ble opprettet 1867 ved utskilling fra daværende Aukra kommune. Den utgjorde 16 km2 og hadde 601 innbyggere ved utskillingen. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965 da den sørligste delen av Harøya (Myklebust) sammen med de tallrike, ubebodde småøyene vest for Harøya ble overført fra Haram. Dette ga Sandøy en økning i arealet på 5,4 km2 og innbyggertallet med 287 personer.

Ålesund, Sandøy og Skodje har vedtatt å slå seg sammen til nye Ålesund kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Sandøy har etter Smøla det største antall øyer blant fylkets kommuner. Øyene er bygd opp av gneisbergarter av grunnfjellsalder, men betydelig påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), noe som har gitt en fremherskende strøkretning sørvest-nordøst i berggrunnen. Det er forekomster av dypbergarten eklogitt vest og nord på Harøya.

Øyene er lave, i det alt vesentlige under 30 moh., men likevel er de for en stor del berglendte. Bare tre øyer når over 30 moh., Sandøya og Ona med henholdsvis 36 og 33 moh. og Harøya med 156 moh. på Harøyburet, kommunens høyeste punkt, lengst sørvest på øya. De større øyene har store, flate og delvis myrlendte partier; dette gjelder i særlig grad Harøya. Myrene dekker i alt 20 prosent av kommunens areal, skogen åtte prosent. Mye av skogarealet skyldes leplanting. 

Av kommunens areal utgjør Harøya 63 prosent, de andre fem bebodde øyene i alt 21 prosent og småøyene 16 prosent.

Den overveiende delen av befolkningen bor på Harøya som i 2015 hadde 84 prosent av kommunens befolkning, 95 prosent inkludert Finnøya som Harøya har veiforbindelse med. Nord på Harøya ligger tettstedet og administrasjonssenteret Steinshamn (490 innbyggere 2014). Størst befolkning etter Harøya (1052 innbyggere) har Finnøya og Sandøya med henholdsvis 134 og 36 innbyggere (2015).

Kommunen hadde fra krigens slutt og frem til første halvdel av 1960-tallet en viss økning av befolkningen særlig som følge av det rike sildefisket i denne perioden. Siden er folketallet stort sett gått tilbake, og det lå i 2015 på bare 73 prosent av nivået i 1960 (med dagens grenser). I tiårsperioden 2005–15 var den gjennomsnittlige, årlige nedgangen 0,1 prosent mot en vekst på 0,7 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Sandøy har tradisjonelt vært en fiskerikommune, men andelen av befolkningen som er sysselsatt i fiske har gått tilbake. I 2014 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene, vesentlig i fiske. Fiskeflåten hjemmehørende i Sandøy ilandførte 2013 en fangst til en førstehåndsverdi på 78,8 millioner kroner, vesentlig torsk og torskearter. Det aller meste av fangsten ble dette året ilandført utenfor kommunen. Jordbruket er beskjedent og domineres helt av husdyrhold, særlig storfe og sau.

Viktigste næring er industri som i 2014 hadde 38 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 44 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres helt av verkstedindustrien som 2013 hadde 96 prosent av industriens ansatte, flere med produksjon av høyt utviklede produkter, dels for eksport (Finnøy Gear & Propeller AS, I.P. Huse AS, maskinindustri og Nils S. Hansen AS, mekanisk verksted).

Reiseliv og turisme er i vekst i Sandøy, og i alt fire prosent av arbeidsplassene i kommunen er i næringen overnattings- og serveringsvirksomhet mot tre prosent i fylket som helhet (2014). Næringen transport og lagring har ti prosent av arbeidsplassene i kommunen mot sju prosent i fylket som helhet. Den høye andelen i denne næringen i Sandøy skyldes blant annet brønnbåtrederiet Rostein AS som har spesialisert seg på frakt av levende fisk.

Sandøy Vindkraft AS driver en vindkraftpark på Harøy med en installert effekt på i alt 4 MW.

Av de bosatte yrkestakerne i kommunen har 13 prosent arbeid utenfor kommunen (2014), hvorav to prosent i hver av kommunene, Ålesund, Molde og Haram.

Harøya har et godt utbygd veinett, og øya har bro/molo over til Finnøya i nord. Ellers i kommunen er veitrafikken svært beskjeden. Øyene i Sandøy er knyttet sammen med båtruter. Det er bilfergeforbindelse fra Finnøya/Harøya nord- og østover til Sandøya, Orta og Ona, samt til Småge på øya Gossen i Aukra og herfra videre til fastlandet (fergeruten Aukra-Hollingsholmen) og Molde (Fv. 216/Fv. 662). Sørover har Harøya (Myklebust) bilfergeforbindelse med øya Fjørtofta og Brattvåg på fastlandet, begge i Haram kommune, samt med øya Dryna i Midsund kommune.

Sandøy hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd, selv om kommunen ligger i Romsdal.

Sandøy kommune tilsvarer soknet Sandøy i Molde domprosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke. På Sandøya ligger Sandøy kyrkje, en åttekantet trekirke bygd 1812, påbygd 1879. Harøy kyrkje på Harøya er en langkirke i tre fra 1934.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandøy til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Sandøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Myklebost, Røsok, Bruvoll/Morsund, Steinshamn/Harnes, Huse, Finnøy, Orten, Sandøy og Ona/Husøy.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har tre sølv spisser møtende i høyre skjoldbrem mot en blå bakgrunn; illuderer fyrlys.

Navnet er et vanlig øynavn, har trolig betydningen 'øya som har sandstrekninger eller sandjord'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.