Faktaboks

Samuel Huntington

Født Samuel Phillips Huntington

Født
18. april 1927, New York City, New York, USA
Død
24. desember 2008, Martha's Vineyard, Massachusetts, USA
Samuel Huntington
Samuel Huntington i 2004.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Samuel Huntington var en amerikansk statsviter og offentlig intellektuell. Han er særlig kjent for sin tese om at kamp mellom sivilisasjoner vil prege internasjonal politikk fremover.

Biografi

Huntington kom fra et skrivende hjem, og viste seg raskt å være et vidunderbarn. Da han var 23, hadde han avlagt grader ved universitetene Yale, Chicago og Harvard (ph.d.), og tjent i den amerikanske hæren. Etter å ha arbeidet noen år ved Columbia-universitetet, var han tilknyttet Harvard frem til sin død. Undervisningen ble bare avbrutt av rådgivningsoppdrag for amerikanske demokratiske regjeringer, Brasils militærjunta og apartheid-regimet i Sør-Afrika. Alle hans publikasjoner handlet om politisk orden og de var alle innspill i løpende politiske debatter. De var også tiltagende polemiske.

Hovedverk

The Soldier and the State

Det første av hans tre hovedverk, The Soldier and the State: The Theory and Politics of Civil-Military Relations (1957), er en feiring av offisersstanden forstått som en profesjonell yrkesgruppe. Huntington fremstiller europeisk og amerikansk krigshistorie fra tredveårskrigen (1618-1648) av som en tiltagende profesjonalisering av offiserskorpset. Han legger særlig vekt på profesjonaliserings ansvarsaspekt: jo høyere offiserer avanserer, jo større ansvar får de.

Bokens hovedtese er at en høy grad av profesjonalisering betyr at politikere kan lå være å detaljstyre, for offiserene vil fint klare å styre seg selv. Han sammenligner denne modellen med andre, spesielt autoritære modeller der offiserer står direkte under politisk ledelse, og argumenterer for at slike ordninger både hva effektivitet og normativitet angår er underlegne hans egen profesjonaliseringsmodell. Boken var med på å forandre måten demokratiske regimer tenker om forholdet mellom politikere og offiserer på. Den styrket trenden mot at politikere legger bredsporede politiske føringer og stort sett overlater til det militære lederskapet å organisere seg og iverksette seg slik at de kan utføre dem. Boken spiller fortsatt en viktig rolle i tenkning om forsvarspolitikk.

Political Order in Changing Societies

Huntingtons neste hovedverk, Political Order in Changing Societies (1968), var et innlegg i debatten om det vi i dag kaller politisk utvikling. Debatten var, spesielt i USA, sterkt dominert av såkalt modernitetsteori.

Økonomen Walt Rostov, som da boken ble publiseringen satt som National Security Adviser, hadde i 1960 gitt moderniseringsteorien sin mest pregnante form i sin egen bok The Stages of Economic Growth: A Non-Communist Manifesto. Rostow så økonomisk vekst som en trinnvis utvikling som på et eller annet tidspunkt nådde en terskelverdi («take-off»), for så å slå over i et mye hurtigere tempo enn før og ende opp som et massesamfunn av vestlig type.

Huntington pekte på en rekke faktorer som kan forkludre den ensrettede utviklingen som Rostow så for seg. Det dreier seg om befolkningsvekst, urbanisering som bringer flere mennesker i nærmere kontakt, nye lese- og medieferdigheter som gjør flere oppmerksom på at de er underprivilegerte, ikke-demokratiske ideologier og så videre. Til sammen utgjør slike politiske faktorer en egen, politisk logikk som er vel så viktig som den rene økonomiske logikken som lå til grunn for moderniseringsteorien.

Political Order in Changing Societies var altså et angrep på det Huntington så som modernitetsteoretikernes naive fremtidsoptimisme. Den ble publisert mens USA utkjempet Vietnamkrigen, og var dermed også et anslag mot det Huntington så som en misjonerende amerikansk utenrikspolitikk. Boken er fortsatt en gjenganger i debatter om politisk orden.

The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order

Huntingtons tredje hovedverk, The Clash of Civilizations and the Remaking of World Order (1996), bygget ut et polemisk essay fra 1993 som simpelthen het The Clash of Civilization. Essayet var et svar på kollegaen Francis Fukuyamas essay fra året før, The End of History, som hevdet av liberalismen etter den kalde krigens slutt var den eneste ideologien med fremtiden foran seg.

Huntington argumenterte igjen mot det han mente var naiv fremtidsoptimisme, og hevdet at liberalismen var for direkte knyttet til Vesten til å kunne tjene som en universalideologi. Mens den kalde krigen var en kamp mellom to ideologier, ville internasjonale relasjoner nå i stedet bli preget av kamp mellom sivilisasjonene. I likhet med Fukuyamas essay var Huntingtons klart og lett tilgjengelig.

1990-tallets ordskifte dreide seg i stor grad om disse to posisjonene. Huntington hadde i boken pekt på islamsk sivilisasjon som den største trusselen mot verdensfreden. Mange tok dermed den islamske terrororganisasjonen al-Qaidas angrep mot The World Trade Center den 9. september 2001 som bekreftelse på at Huntingtons tese holdt vann. En rekke kritikere av Huntingtons sivilisasjonstese pekte derimot på at en stadig mer globalisert verden visket ut klare skiller mellom sivilisasjonene, at Huntington på en problematiserende måte byttet ut stater med sivilisasjoner og så essayet som en selvoppfyllende profeti.

Kritikken mot Huntingtons sivilisasjonstese vokste ytterligere da han i 2003 gav ut boken Who are We?, som advarte mot at innvandrere, spesielt spansktalende («hispanics») bygget opp et parallellsamfunn i USA. Huntington foreslo å styrke majoritetskulturen ved blant annet å begrense mulighetene til å kommunisere offentlig på andre språk enn engelsk. Kritikerne så dette som et illegitimt angrep på minoriteter og deres rettigheter. De pekte også på at Huntingtons analyse av USA i Who are We? og dets fokus på USAs tiltagende mangfold sto i direkte motsats til den foregående analysen i The Clash of Civilizations, der hovedpoenget jo var at sivilisasjoner var ensartede nok til å være de viktigste enhetene i internasjonale relasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg