Samuel Daniel Nujoma

Faktaboks

Samuel Daniel Nujoma

Sam Nujoma

Født
12. mai 1929, Etunda, Ovamboland, Sørvest-Afrika (nå Namibia)

Sam Nujoma

Av /NTB Scanpix ※.
Nujoma fotografert som SWAPO-leder i 1978.
Av .

Artikkelstart

Samuel Daniel Nujoma er en namibisk frigjøringsleder og politiker. Han var president i Namibia fra 1990 til 2005.

Nujoma var en populær men også autoritær president, som kritikerne mente forlot mange av idealene fra frigjøringskampen. Etter å ha innehatt landets øverste embete har han fortsatt å være aktiv i hjemlandets politiske liv. Hans sønn Utoni Nujoma har også valgt en politisk karriere

Tidlige år

Nujoma ble født i Ovamboland i 1929 i det daværende Sørvest-Afrika. I barndommen var han gjetergutt for familiens husdyr, samtidig som han fikk skolegang på kvelden. Etter å ha lært seg grunnleggende skriving og regning fikk han flere småjobber, før han endte med å arbeide som togvert.

I 1959 fikk Nujoma sparken fra jernbanen etter å ha forsøkt å organisere en fagforening. Samme år ble han valgt til leder for Ovamboland People's Organisation (OPO). Organisasjonen jobbet mot Sør-Afrikas kolonistyre. Sør-Afrika hadde fått ansvar for den tidligere tyske kolonien Sørvest-Afrika (nå Namibia) under første verdenskrig. Men i løpet av 1940-og 1950-tallet, da nasjonalistene vant valgene i Sør-Afrika og innførte lovverket som senere skulle bli kjent som apartheid, vokste motstanden også i Sørvest-Afrika. Nujoma og OPO arrangerte mot slutten av 1959 protester mot regimet, som ble hardt slått ned på. I bydelen Old Location, en svart bydel ved hovedstaden Windhoek, endte det med at politiet åpent ild mot demonstranter, og drepte elleve mennesker.

Frigjøringslederen

Massakren tvang Nujoma i eksil året etter, og mens Nujoma var på reise i flere afrikanske land for å samle støtte for en namibisk frigjøringskamp, ble han valgt til leder for det nystartede South West Africas Peoples Organsation (SWAPO). Nujoma opprettet et hovedkvarter i Dar-es-Salaam, Tanzania, i 1961. De første årene av 1960-tallet forsøkte Nujoma og andre namibiske ledere å få FN til å oppheve Sør-Afrikas mandat i Sørvest-Afrika. Men alt i 1962 var Nujoma også åpen for en mindre diplomatisk vei, det året tok han initiativ til South West African Libertaion Army (SWALA). I 1966 ble SWALA til Peoples Liberation Army of Namibia (PLAN), og innledet en væpnet kampanje som skulle vare i 24 år.

Den væpnede kampen vekket oppsikt, og satte også gang i den diplomatiske prosessen. I 1973 ble SWAPO anerkjent av FN som representanter for den namibiske befolkningen, fem år senere, i 1978, vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 435 om Namibias selvstendighet. I regionen var midlertid den kalde krigen blitt varm, og det skulle gå enda et tiår før reelle forhandlinger om sørafrikansk tilbaketrekking kom i gang. I mellomtiden ble Sam Nujoma kjent som en av regionens store frigjøringsledere, stadig på reise for å fremme sitt folks sak.

Presidenten

SWAPO-lederen Sam Nujoma under valgkampen i 1999. Nujoma ble innsatt som landets første president 21. mars 1990 etter at hans parti fikk rent flertall ved valget. Han ble gjenvalgt med overveldende margin i 1994 og 1999 og trakk seg tilbake 2005. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I løpet av 1980-tallet førte PLAN en krig mot sørafrikanske tropper i grenseområdene mellom Sørvest-Afrika og Angola, hvor geriljaen hadde sitt hovedkvarter. Først i 1989 kunne resolusjon 435 settes ut i livet, da Sør-Afrika, SWAPO og Cuba, som også hadde tropper i Angola, kom til en avtale om tilbaketrekking. Avtalen førte til at Nujoma kunne returnere til landet som nå fikk navnet Namibia, for å drive valgkamp.

Ved Namibias første frie valg 1989 vant SWAPO rent flertall, og Nujoma ble landets første president ved selvstendigheten, 21. mars 1990. Nujoma ble valgt til president i direkte valg i 1995. I hele denne perioden dominerte SWAPO namibisk politikk og nasjonalforsamlingen. I 1998 vedtok sistnevnte en grunnlovsendring som lot Nujoma stille som presidentkandidat for en tredje periode. Nujoma vant også sitt siste valg, i 1999, og satt som president fram til 2005, da etterfølgeren Hifikipunye Lucas Pohamba overtok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg