Samleren

Samleren var en kristelig avis utgitt fra 1909 til 1960, men med røtter i tidsskriftet Den lille Samler, utgitt fra 1885.

Samleren var et oppbyggelsesblad for mennesker som samlet seg skatter i himmelen. Avisen hadde tett tilknytning til Santalmisjonen og Kinamisjonen og det lokale misjonsforeningslivet, men lå også ofte i bibeltolkningsstrider og organisatoriske feider med andre kristne organisasjoner, og holdt en klar front mot alt som kunne være liberal teologi. Foreningens talsmenn hadde lenge ligget i sterk polemikk med fritenkningen, først i Søren Jaabæks avis Folke-tidende og så i Venstreavisen Lindesnes, som begge også utkom i Mandal. Sammen formet disse tre folkelige avisene den sterke innsendertradisjonen i sørlandske aviser, Folketidende og Lindesnes med valgappeller, Samleren med personlige vitnesbyrd.

Navnet Samleren skyldtes, foruten de kristne metaforene, også at leserne ble oppfordret til å klippe ut og samle på alle andaktene som ble trykt i hvert nummer. Særlig ble de instruert om hvordan de kunne klippe ut grunnlegger, redaktør og utgiver Laurits Nilsens forsideprekener i hvert nummer. I det meste av avisens levetid kom den ut to ganger i uken. Hovedmengden av det øvrige stoffet var hele tiden annonser for misjonsmøter, bibelmøter, ungdomsleirer og basarer, sterke oppfordringer om å gjøre mer for å «frelse Hedningerne» og oversikter over gaver fra ulike arrangementer og personer til de forskjellige misjonsforeningene.

Avisen hadde sine glansdager fra 1890-årene av og drøyt to tiår inn på 1900-tallet, da Samleren var den største avisen i vestre del av Vest-Agder, og hadde gode annonseinntekter, fra foreninger, arrangementer og fra Mandals handelsstand.

Etter 1945 ble Samleren stadig mer et menighetsblad, og annonsene stadig færre. Mandal og omegns manufakturforretninger fant det nok mindre hensiktsmessig å avertere i et blad som omtalte sine viktigste støttespillere som «ikke de mest modebevisste», og som på redaktørplass formante sine lesere om å gi skillingene sine til misjonen og ikke ødsle dem på verdslig tant og fjas.

I 1959 var abonnenttallet på sterk retur, og aviskassen var tom. Et stort opprop med portretter av 30 «Kristne kvinner som mobiliserer til vern om hjem og samfunn» ba innstendig kristne kvinner om å kjøpe avisen. Aksjonen mislyktes, og Samleren stoppet i 1960. Avisen ønsket de tro og rettferdige abonnentene «på gjensyn»! I Samlerens språk betydde dette i himmelen.