Gruven Chuquicamata

Gruven Chuquicamata befinner seg nord i Chile, nære byen Calama, og er verdens største dagrudd for kobber.

Gruven Chuquicamata
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Chile er, i likhet med i Norge, preget av en åpen økonomi hvor eksport av råvarer spiller en sentral rolle. Dette gjelder særlig gruvedrift, skogbruk, jordbruk og fiske, og ikke minst kobber, som utgjør omtrent halvparten av eksportinntektene. Chile er det landet i Sør-Amerika hvor eksportinntektene har størst betydning for økonomien. Det er også et av Sør-Amerikas rikeste land, målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Chile har siden 1975 ført en nyliberal økonomisk politikk som gir markedskreftene stort spillerom. Statens rolle er i stor grad å legge til rette for konkurranse i markedet og en eksportrettet økonomi, mens næringslivet får ganske fritt spillerom på bekostning av sosial utjevning og miljøvern.

Økonomisk vekst og sosial ulikhet

Chile, Storfedrift

Storfedrift er en viktig del av Chiles næringsliv. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Som de fleste land i Latin-Amerika gikk Chile rundt 1930 fra en eksportrettet, markedsdrevet økonomi til en utviklingsmodell som la vekt på industrialisering, hvor en aktiv stat og tollbarrierer var sentrale virkemidler. Under president Salvador Allende (1970-1973) økte statens økonomiske rolle ytterligere, i et forsøk på å stake ut «den chilenske veien til sosialismen».

Militærkuppet i 1973 innebar en økonomisk helomvending. Det ble innført en nyliberal økonomisk politikk, hvor privatisering, utenlandske investeringer og svekkelse av fagforeninger spilte en sentral rolle. Etter to dype økonomiske kriser som medførte massiv arbeidsledighet og fattigdom, begynte den økonomiske veksten på midten av 1980-tallet.

Da diktaturet tok slutt i 1990, videreførte den folkevalgte sentrum-venstrekoalisjonen, La Concertación, hovedtrekkene i den nyliberale økonomiske politikken. Det har således vært en bred politisk oppslutning om denne politikken, noe som ga stabile rammebetingelser for næringslivet. Flere tiår med solid økonomisk vekst har gjort Chile til et av Sør-Amerikas rikeste og mest konkurransedyktige land. Fattigdommen gikk ned fra 40 prosent i 1990 til i underkant av 10 prosent i 2019.

Siden 2010 har veksten i den chilenske økonomien avtatt og problemene med den nyliberale økonomiske modellen har blitt mye tydeligere. Dette gjelder særlig vedvarende stor sosial ulikhet og privatiserte velferdsordninger, som for de fleste betyr et svakt sosialt sikkerhetsnett. For store deler av befolkningen kan arbeidsledighet eller alvorlig sykdom være nok til at familien havner under fattigdomsgrensen.

Det siste tiåret har befolkningens misnøye med landets økonomiske modell økt betydelig. I 2011 ble landet preget av studentdemonstrasjoner mot markedskreftenes dominans i utdanningssektoren, støttet av 80 prosent av befolkningen, ifølge meningsmålinger. I oktober 2019 brøt det ut en omfattende protestbevegelse mot den nyliberale politikken og de store sosiale forskjellene den har skapt, med krav om en ny grunnlov. Utbruddet av covid-19 i 2020 bremset denne bevegelsen kraftig uten at konfliktene som lå under ble løst.

Bergverk

Chile er verdens største produsent og eksportør av kobber. Landet står for rundt 30 prosent av verdens produksjon, og kobberreservene er også anslått til rundt 30 prosent av de totale kjente reserver i verden. Chuquicamata er en av verdens største åpne kobbergruver (dagbrudd), og El Teniente, sørøst for Santiago, er verdens største underjordiske kobbergruve.

Kobberproduksjonen i Chile lå i 2020 på rundt seks millioner tonn totalt, og betydningen for chilensk økonomi har økt de siste 30 årene. Inntektene fra eksport av kobber steg med hele 750 prosent mellom 1990 og 2011. I 1990 sto det statseide gruveselskapet Codelco for 65 prosent av kobberproduksjonen. Siden da har utenlandske private bedrifter inntatt en stadig viktigere rolle, og sto i 2018 for 60 prosent av produksjonen. Codelcos andel var da redusert til 30 prosent, mens private chilenske eiere kontrollerte de resterende ti prosent.

Gruvedriften utgjorde rundt ni prosent av BNP i 2019, men bare drøye to prosent av befolkningen jobber i sektoren. Kobberet utgjør en stor del av statsinntektene, rundt 20 prosent, gjennom skattlegging og inntekter fra statseide Codelco.

Kobber sto for hele 88 prosent av eksportinntektene fra bergverk i 2017, noe som viser kobbers dominerende rolle i denne sektoren. Men landet er også en viktig produsent av molybdenmalm, som fås som biprodukt av kobberproduksjonen. Det utvinnes også betydelige mengder gull, sølv, salpeter, mangan og jernmalm. Nord i Chile ligger verdens største reserver av litium, som er mye brukt i moderne batterier. Utvinningen har av dette metallet vokst raskt, og i 2018 var Chile verdens nest største produsent av litium.

Salpeterutvinning var veldig viktig i chilensk økonomi fram til første verdenskrig. Dette har nå begrenset betydning, men når det gjelder biproduktet jod er Chile verdensledende.

Jordbruk

Vingården Concha y Toro er en av de største vingårdene i Chile. Landet er verdens fjerde største produsent av vin og produserer årlig rundt 1 200 millioner liter vin. Rundt 80% går til eksport.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jordbruk står for tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er omtrent som gjennomsnittet i verden. Men over seks prosent av arbeidsstokken er sysselsatt i jordbruket og inntektene er i gjennomsnitt lavere enn i andre sektorer.

Jordbruket er i stor grad konsentrert i de sentrale områdene, som har et såkalt middelhavsklima og den tempererte skogsonen lengre sør. I de sentrale områdene dyrkes det særlig frukt, grønnsaker og vindruer. I den mer nedbørrike skogsonen lenger sør dyrkes blant annet hvete, havre og poteter, samt storfe- og melkeproduksjon.

Skogbruk

Rundt 20 prosent av Chiles areal er dekket av skog, hvorav tre prosent er plantasjer. Hurtigvoksende furu og eukalyptus brukes til papir- og celluloseindustrien. Denne er bygd opp blant annet i Concepción og Valdivia og i disse områdene har avskogingen gått raskt framover. Mye av cellulosen eksporteres. Skogbruk utgjør rundt to prosent av bruttonasjonalproduktet, og står for ni prosent av landets eksportinntekter.

Fiske

Den nordgående Perustrømmen (Humboldtstrømmen) utenfor kysten gir gode forutsetninger for fiskerier. Målt i tonn fisk ligger Chile omtrent på samme nivå som Norge, både når det gjelder fangst fra fiske og fiskeoppdrett.

Småskalafiske står for omtrent halvparten av fangsten, og den går stort sett til å forsyne den chilenske befolkningen med fisk. Den andre halvparten av fangsten står det industrielle fisket for. Fangsten domineres av tre fiskeslag: jurel, som tilhører makrellfamilien, anchoveta, som tilhører ansjosfamilien, og sardiner. Mesteparten går til produksjon av fiskemel, som er en av landets viktigste eksportvarer.

Fiskeoppdretten produserer hovedsakelig laks og ørret, og landet er verdens nest største lakseprodusent, etter Norge. Oppdrettsnæringen har blitt rammet av to alvorlige miljøkriser i 2008 og 2016. Dette har vært kraftige tilbakeslag for næringen og vist at den har store utfordringer knyttet til bærekraft.

Andre økonomiske sektorer

De fleste chilenere arbeider med produksjon av tjenester. Tjenester står får 65 prosent av bruttonasjonalproduktet, mens varer står for de resterende 35 prosentene. Den største sektoren er således finansielle tjenester og andre tjenester for næringslivet, som utgjør 15 prosent av totalen. Den omfattende privatiseringen i landet gjør at store deler av aktiviteten innen helse og utdanning tilhører det private næringsliv.

Industrien er relativt godt utviklet sammenlignet med nabolandene, til tross for at eksporten domineres av råvarer med relativt liten bearbeiding før de forlater landet. Seks prosent av befolkningen arbeidet i industrien i 2018. Men industrien sto for ti prosent av verdiskapningen og tretti prosent av vareproduksjonen.

Energi og kraftproduksjon

De siste årene viser en stigende trend i energiforbruket. I 2020 var forbruket av primærenergi 1,6 exajoule (EJ), som per innbygger utgjorde 82,1 gigajoule (GJ). Siden 1990 har den gjennomsnittlige veksten per år vært 2,1 prosent. Landet har få forekomster av fossile energikilder, men disse sto likevel for over 70 prosent av energiforbruket i 2020.

Landet blir stadig mer elektrifisert som følge av at veksten i elektrisitetsforbruket er gjennomgående høyere enn i det totale energiforbruket. Etter 1990 har gjennomsnittlig vekst i elektrisitetsforbruket vært 3,8 prosent per år. Chile har store vannkraftressurser og vannfallsenergi var tidligere den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. Med økende elforbruk har det blitt nødvendig å supplere med fossile energikilder, som har ført til at kull nå er den viktigste energikilden i kraftforsyningen. Produksjonen av elektrisk energi i 2020 var 81,5 terawattimer (TWh), hvorav 31 prosent var basert på bruk av kull, mens vannkraft bidro med 25 prosent. Etter 2014 har det også kommet et økende innslag av kraftproduksjon basert på sol- og vindenergi, som i 2020 utgjorde 16 prosent av kraftmiksen. Produksjonsanlegg basert på disse energikildene har i den senere tid vunnet flere anbudsrunder siden de er i stand til å levere strøm til lavere pris enn konkurrerende energikilder. Totalt sto fornybar energi bak 47 prosent av landets kraftproduksjon i 2020.

Utenrikshandel

Chiles økonomi er en av Sør-Amerikas åpneste. Det vil si at en relativt stor andel av det som produseres blir eksportert og en relativt stor andel av det som konsumeres blir importert. I 2017 utgjorte eksporten 29 prosent av bruttonasjonalproduktet. Dette er allikevel noe lavere enn Norge, hvor eksporten samme år sto for 35 prosent. Landets eksport domineres av kobber, som står for omtrent halvparten av eksporten. Andre viktige eksportartikler er frukt, cellulose, laks, fiskemel og vin.

Chile har siden 1990 inngått en rekke frihandelsavtaler. Landet er med i Stillehavsalliansen, en sammenslutning av Latin-Amerikas mest markedsliberale og eksportrettede økonomier. De andre medlemmene er Peru, Colombia og Mexico. For øvrig er Chile medlem av Asocíación Latino-Americana de Integración (ALADI) fra 2003 og assosiert medlem av Mercado Comun del Cono Sur (MERCOSUR), som består av Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay fra 1996. Chile er og medlem av Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) fra 1994. I 2010 ble Chile det første søramerikanske landet som ble medlem av OECD.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg