Salvador Sánchez Cerén

Salvador Sánchez Cerén ble født i enkle kår i Quetzaltepeque i provinsen La Libertad i 1944. Han tok lærerutdanning, var politisk aktiv som student, og arbeidet som lærer på landsbygda i ti år. I 1965 var han med å stifte lærerlaget ANDES. I 1970 var han blant grunnleggerne av FPL, den første av de væpnede marxist-leninistiske gruppene som sammen med kommunistpartiet dannet FMNL i 1980.

I 1983, etter drapene på to av FPLs ledere i en intern strid i Nicaraguas hovedstad Managua, ble Sánchez Cerén FPLs øverste leder. Dermed ble han også en av kommandantene i FMLN som var med å forhandle fram fredsavtalen med El Salvadors regjering i 1991.

Da FMLN ble til et politisk parti i 1992 beholdt Sánchez Cerén sin plass i organisasjonens ledelse og har siden vært regnet som en av de sterke menn i partiets ortodokse fløy. I 2000 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen og tok over som parlamentarisk leder i 2006 etter kommandant Shafick Handals død. I 2009 ble han visepresident og utdanningsminister under Mauricio Funes.

Salvador Sánchez Ceréns valgseier i 2014 var meget knapp (50,11 prosent mot 49,89 prosent). Som president fortsatte han sine forgjengeres «hard-hånd»-politikk mot gjengkriminaliteten. Som dem slet han med en handlingslammet nasjonalforsamling som var delt på midten mellom landets to store partier. Med unntak av flere oppjusteringer av minstelønnen maktet han heller ikke å gjøre noe med landets fattigdomsproblemer. Han fikk opprettet et eget kulturministerium og i 2017 forbød El Salvador all metallutvinning fra gruvedrift. I 2018 brøt landet de diplomatiske forbindelsene med Taiwan og anerkjente Folkerepublikken Kina.

I løpet av sin presidentperiode fremsto Sánchez Cerén som stadig mer passiv og pådro seg rykte for utydelig lederskap. Han forlot embetet med mindre oppslutning enn noen av sine forgjengere etter borgerkrigen.

I 2021 tok El Salvadors påtalemyndighet ut tiltale mot Sánchez Cerén for ulovlig å ha mottatt 530 000 dollar i løpet av sin tid som visepresident, sammen med ti andre høyere funksjonærer i Funes' regjering. Funes hadde fortsatt en praksis med å kanalisere hundretusener av dollar til regjeringens støttespillere. Midlene ble hentet fra presidentembetets egne midler, som var unndratt statsbudsjettet. Sánchez Cerén gjorde det samme i sin presidenttid. Som Funes selv valgte Sánchez Cerén å anse tiltalen som politisk forfølgelse og dro i eksil til Nicaragua. Her ble eks-presidenten og hans familie umiddelbart innvilget nicaraguansk statsborgerskap av president Daniel Ortega.

• El Salvadors samtidshistorie
• El Salvadors politiske system