Rekonstruksjon av møteteltet
Rekonstruksjon av møteteltet, reist i Timna nasjonalpark i Negev-ørkenen.
Rekonstruksjon av møteteltet
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Herodes´Tempel

Rekonstruksjon av Herodes´tempel. Israel Museum, Jerusalem.

Herodes´Tempel
Av .
Øverstepresten i Jerusalem

Gammelt litografisk blad (1894 som fremstiller øverstepresten under ofring av røkelse på alteret.

Øverstepresten i Jerusalem
Av .
Arken krysser elven Jordan.
Arken krysser elven Jordan.
Av /Google Art Project.
Lisens: CC BY 2.0
Byggingen av kong salomos temple
Fra Petrus Commentator´s “Bible Historiale”, Den Haag (cirka 1450).
Byggingen av kong salomos temple
Av .

Det har vært tre ulike israelittiske/jødiske templer i Jerusalem, reist over et tidsrom på nesten tusen år. Alle var bygget på den naturlige høyden som i dag er kjent som Tempelhøyden (hebraisk Har ha-beit), og i muslimsk tradisjon som Haram al-Sharif. Tempelhøyden regnes som et hellig sted i både jødedommen, kristendommen og islam. I jødisk tradisjon regnes denne høyden som Moriaberget, der Abraham skulle ofre sin sønn Isak (1. Mosebok kapittel 22).

Ifølge bibeltekstene ble det første tempelet bygget under kong Salomo på 900-tallet fvt., på det stedet hans far, kong David, hadde gjort klart (2. Krønikebok kapittel 3, vers 1). Stedet hadde tilknytning til kongens borg litt nord for Davidsbyen, der bebyggelsen lå på denne tiden. Det første tempelet ble lagt i grus av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 i år 586 fvt.

Det andre tempelet ble bygget på samme sted som det første, etter at mange jøder hadde vendt tilbake fra eksilet i Babylon. Det ble innviet rundt år 515 fvt. Vi vet ikke mye om størrelse og utseende, men vi vet en del om kulten.

Den tredje bygningen ble reist under kong Herodes, og ifølge tradisjonen på det andre tempelets fundamenter. Herodes ønsket et større og langt mer praktfullt tempel som kunne imponere omverdenen. Byggingen ble påbegynt allerede cirka år 20 fvt. og fortsatte langt inn i det neste århundret. I jødisk tradisjon regnes dette byggearbeidet likevel som en oppussing/utvidelse, ikke minst fordi tempelkulten forble den samme. Begge disse byggverkene omtales derfor som Det andre tempelet. Det er Herodes’ tempel vi vanligvis ser på bilder i dag. I år 70 evt. ble Herodes' tempel brent av romerne. Tempelet ble aldri gjenreist.

Salomos tempel

Blandingsvesen (kjerub)
Nyassyrisk (cirka 1000–612 fvt.)
Blandingsvesen (kjerub)
Av .
Lisens: CC BY 2.0

I følge 2. Samuelsbok kapittel 7, vers 12–13 ville allerede kong David bygge et tempel for Jahve (JHVH). Tempelet skulle erstatte det gamle møteteltet, tabernakelet, og det senere tempelet i Shilo og være et nytt oppbevaringssted for Paktens ark. Men byggingen ble utsatt, fordi profeten Natan fikk en guddommelig meddelelse som sa at æren skulle tilfalle kong Salomo.

Første Kongebok kapittel 6–8 beskriver konstruksjonen, innredningen og utsmykningen helt ned til minste detalj. Ifølge bibeltekstene, og vanlig kronologi, ble byggingen påbegynt i kong Salomos fjerde regjeringsår (cirka 965 fvt.), og varte i syv år. Det fortelles at kong Salomo søkte hjelp hos kong Hiram (cirka 980–946 fvt.) av Sur (Tyre/Tyros) for å få hjelp til å skaffe materialer som sedertre, sypresser og gull. Ifølge 1. Kongebok kapittel 5, vers 13–17 ble nesten to hundre tusen av landets innbyggere innkalt til pliktarbeid i forbindelse med tempelbyggingen.

Selve tempelet besto av tre rom. Lengst mot øst kom en forhall (olam). Innenfor denne lå rommet (hekhal) med de gjenstandene man benyttet under den daglige kulten, som røkelsesalter, bordet med skuebrødet samt ti lysestaker (menorot). Aller innerst lå det aller helligste (Devir) der paktkisten, som skal ha inneholdt steintavlene med De ti bud, ble oppbevart. Ved inngangen til selve tempelet sto to ti meter høye søyler, kalt Jakin (Jachin) og Boaz. Foran tempelet sto et stort vannkar som ble holdt oppe av tolv okser av bronse. Her sto også det store alteret, brukt i offerkulten.

Bibeltekstene forteller at de indre veggene var dekorert med utskårne bilder av kjeruber, palmetrær og blomster. Gulvet skal ha vært belagt med gull (1. Kongebok kapittel 6, vers 29–30). Både alteret og bordet der skuebrødene lå, skal ha vært laget av gull. Det samme var dørene, boller, kniver og annet offerutstyr.

Funksjon

Fra tempelet i Arad, bygget cirka 950 fvt.

Det aller helligste, indre rommet i tempelet.

Fra tempelet i Arad, bygget cirka 950 fvt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Tempelets plassering, ved siden av kongens bolig, tjente til å fremheve kongens rikdom og betydning. Som når det gjelder andre templer i det gamle Midtøsten, var tempelet i Jerusalem tenkt å være gudens bolig. Hele anlegget skulle markere Jahves makt og betydning. Dets indre var kun tilgjengelig for utvalgt kultpersonale, som prester (se kohen) og levitter.

Det innerste og aller helligste rommet, der lovens tavler ble oppbevart (1. Kongebok kapittel 8, vers 6–7), ble kun besøkt av ypperstepresten, og også av denne kun på forsoningsdagen. Foran tempelet lå flere forgårder der dyreofringene fant sted, og der de besøkende både kunne overvære kulten og foreta personlige ofringer. Vi vet ikke om, eller hvor ofte, vanlige menn og kvinner oppsøkte tempelet i den tidligste tiden.

Ifølge bibeltekstene var tempelet i Jerusalem et praktfullt byggverk og sentrum for den offisielle kulten. Men arkeologiske utgravninger har vist at det fremdeles ble utført offerhandlinger av forskjellig slag, og til flere guddommer, på mindre steder rundt om i landet. Da riket ble splittet etter kong Salomos død, ble det også opprettet kultsteder i byene Dan og Betel i Nordriket Israel. Også i Arad, i det sydlige Juda, er det funnet rester etter et israelittisk tempel som ble bygget på omtrent samme tid.

Etter Nordrikets fall i 722 fvt. ble tempelet i Jerusalem igjen sentrum for den offisielle kulten. Mindre kultsteder fortsatte likevel å eksistere rundt om i landet, både slike viet til Jahve og til alternative former for kult. Men etter Joshias reformer, cirka 622 fvt., ble det forordnet at alle prester og alt øvrig kultpersonale skulle tjenestegjøre i Jerusalem, og all offerkult foretas i tempelet.

Det første tempelet ble fullstendig lagt i grus under den babylonske kongen Nebukadnesar 2 i 586 fvt. Ingen vet hva som skjedde med paktkisten (Paktens ark), dens videre skjebne er omspunnet av myter og legender.

Forskningen

Bibeltekstenes beskrivelse av tempelets prakt gir inntrykk av at kong Salomo hadde stor makt og nærmest ubegrensede midler. Men de fleste blant vår tids forskere betviler at beskrivelsene av kong Salomos makt og rikdom er historisk korrekte, og mener det dreier seg om senere forfatteres idealisering av en tidlig sagnkonge. Tekstene er nedskrevet opptil flere hundre år etter kong Salomos levetid.

Lite tyder på at Jerusalem kan ha vært en stor by på kong Salomos tid, og området han rådet over hadde ikke svært mange innbyggere. Likevel er det fremdeles en vanlig vitenskapelig oppfatning at det aller første tempelet på Moriaberget ble bygget under kong Salomo, men at det nok dreide seg om et langt mer beskjedent byggverk enn hva bibeltekstene gir inntrykk av.

Flere forskere som inntar en mellomposisjon, som arkeologen Israel Finkelstein, hevder at dette første store tempelet i Jerusalem kan ha blitt bygget av en av de senere kongene i Judariket. Forskere som arbeider innenfor den retningen, som går under navnet minimalistene, hevder derimot at beskrivelsene i 1. Kongebok og 2. Krønikebok er bortimot ren fantasi, laget mange hundre år senere enn den tiden tekstene beskriver. Innen denne retningen anses ikke de første kongene som historiske personer.

Heller ikke når det gjelder beskrivelsen av alt gullet og alle de praktfulle gjenstandene, kan vi vite noe sikkert. Bortsett fra et lite granateple av elfenben, som mange arkeologer og skrifteksperter mener kan stamme fra Salomos tempel, har vi ingen gjenstander fra tempelet. Granateplet befinner seg i Israel museum i Jerusalem og er meget omstridt, ikke minst på grunn av en innskrift som enkelte forskere mener er opprinnelig, andre mener er en senere tilføyelse.

Men de senere års utgravninger har vist at både tempelets planløsning og mange detaljer i konstruksjon (slik det er beskrevet) har paralleller i landene omkring, ikke minst i det tidligere Fønikia, men også i Hasor i det nordlige Israel/Palestina. Disse templene stammer både fra senbronsealderen og tidlig jernalder, altså fra 1400–900-tallet fvt. Mange av de beskrevne gjenstandene, som kjeruber (blandingsvesener), tronen og forskjellige blomstermotiver, var også vanlige motiver innenfor de andre kulturene i området.

Det hersker fremdeles ingen faglig enighet om akkurat når det første tempelet i Jerusalem ble bygget og hvordan det var plassert på den opprinnelige og naturlige høyden, men det hersker bred enighet om at det sto et tempel på Tempelhøyden/Moriaberget i flere hundre år før eksilet i Babylon.

Det andre tempelet

Etter at perserkongen Kyros erobret Babylon i 539 fvt., fikk både jødene og andre bortførte befolkningsgrupper tillatelse til å vende tilbake til sine hjemland. Jødene skal også ha fått de røvede kultgjenstandene fra det første tempelet tilbake (Esra kapittel 1, vers 7–11). Ifølge bibeltekstene ble det også sendt administratorer for å organisere gjenoppbyggingen av både byen Jerusalem og dens tempel. Det nye tempelet ble innviet cirka 515 fvt. I jødisk tradisjon kalles dette for Det andre tempelet.

Vi har forholdsvis få opplysninger om tempelets konstruksjon eller nøyaktige plassering og utforming Paktens ark som skal ha inneholdt lovtavlene fra Sinai, var blitt borte, og det var derfor ingen slik paktkiste i det nye tempelet. Dette nye tempelet skal ha vært en langt enklere konstruksjon enn det første. Jerusalem var nå en liten tempelstat under persisk herredømme (Jehud). I motsetning til tidligere, da kongen hadde hatt sitt palass ved siden av tempelet, var prestene nå eneansvarlige for kulten.

På 400-tallet fvt., under Esra og Nehemja, ble tempelkulten organisert på nytt. Landets jødiske befolkning ble undervist i jødisk lov og tradisjon, og lesing fra de hellige tekstene ble stadig viktigere. Jerusalem skulle nå være hele det jødiske folkets religiøse sentrum.

Det bodde nå jøder både i Mesopotamia og Egypt, og vi vet at det i perioder også eksisterte mindre templer der (blant annet på Elefantineøya i Øvre Egypt på 500- og 400-tallet og i Leontopolis nær dagens Kairo cirka 200 fvt.). Utgravninger har vist at det i tillegg eksisterte et tempel på Gerizimfjellet i det tidligere Samaria på denne tiden. Dette ble senere samaritanernes tempel. Innenfor jødisk tradisjon er det imidlertid tempelet i Jerusalem som er knyttet til ritualer, bønner og fremtidshåp.

Makkabeerne

Heliodorus fordrives fra tempelet. Freske fra cirka 1511–13 i Det apostoliske palass, Roma.

Selevkos 4. sendte Heliodorus for å røve skattene fra tempelet (2. Makkabeerbok 3, 21–28).

Heliodorus fordrives fra tempelet. Freske fra cirka 1511–13 i Det apostoliske palass, Roma.
Av .

Aleksander den stores erobringer i Midtøsten (334–323 fvt.) hadde i første omgang liten innflytelse på tempelkulten i Jerusalem. Dette endret seg under hans etterfølgere. Etter hvert oppsto det et hellenistisk parti i Jerusalem som mente det var mulig å skille mellom tempelkulten og kulturen forøvrig. Mange av tilhengerne tilhørte presteskapet og overklassen, og var interessert i å opprette hellenistiske institusjoner, som blant annet idrettsplasser og teatre.

Så lenge Juda lå under ptolemeerne forble ting fredelige, men da de gresk-syriske selevkidene fikk herredømme i landet ble situasjonen tilspisset. I 169 fvt. ble tempelet plyndret av den selevkidiske herskeren Antiochus IV Epifanes. I 167 fvt. ble alteret i tempelet skjendet, og tempelet omgjort til kultsentrum for den greske guden Zevs. Dette førte til makkabeer-oppstanden, en frigjøringskrig som varte i nesten 25 år. Allerede høsten 164 fvt. ble tempelet gjenerobret og gjeninnviet den 25. i måneden kislev. Dette feires hvert år under den jødiske festen hanukka.

Herodes' tempel

Fra Titusbuen på Forum Romanum i Roma.

Menora som krigsbytte

Fra Titusbuen på Forum Romanum i Roma.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Vi vet lite om hvordan tempelet så ut i århundrene etter eksilet. De fleste bilder og rekonstruksjoner av tempelet i Jerusalem baserer seg på beskrivelsene av hvordan det så ut etter Herodes den stores storstilte ombygging. Utbyggingen ble påbegynt allerede rundt år 20 fvt. og fortsatte etter kongens død i år 4 fvt. Hans bestrebelser for å gjøre Jerusalems tempel til datidens meste praktfulle bygning kan skyldes et ønske om å fremstå som jødenes legitime konge. Herodes' tempel omtales fremdeles som «Det andre tempelet», til tross for at det nok dreide seg om en helt ny bygning.

For å få nok plass til det «nye» store tempelet ble den gamle tempelplassen kraftig utvidet med massive støttemurer. Den vestlige delen av denne utgjør i dag jødedommens helligste sted, Vestmuren (Klagemuren). Tempelet skal ifølge tradisjonen ha blitt reist på det tidligere tempelets grunnmurer, men det hersker fremdeles ikke faglig enighet om dette tempelets nøyaktige plassering. En vanlig oppfatning er at tempelets innerste rom, det «aller helligste», lå plassert der Klippedomen ligger i dag, men andre områder av tempelplassen blir også foreslått. Tempelet hadde flere store forgårder, der tilgangen var bestemt av forskjellige renhetslover. Ifølge rabbinsk tradisjon holdt den religiøse domstolen, sanhedrin, til i en av disse.

Selve tempelbyggets «aller helligste» var fremdeles tempelets helligste sted og tilgjengelig kun for ypperstepresten. Den offisielle kulten ble foretatt av prester og levitter. De siste tjente også som sangere, siden kulten var ledsaget av både sang og musikk. Representanter for vanlige folk fra landets forskjellige distrikter var også til stede i tempelet. Tjenesten gikk på omgang og var delt inn i 24 vakter. Det ble ofret hver dag, også på sabbaten og helligdagene. I det andre tempelets tid var også lesing fra Toraen, bønner og velsignelser en del av tempelkulten.

Den jødiske forfatteren Flavius Josefus, som hadde sett tempelet, forteller at dets yttervegger var dekket med plater av gull som lyste i solen. Utsmykkingen skal først ha vært helt ferdig i årene rett før den første jødiske krig mot romerne, som startet i år 66 evt. I slutten av august år 70 evt. stormet romerne tempelets «aller helligste», og den niende dagen i den jødiske måneden av gikk tempelet opp i flammer og tempelkulten opphørte. Denne dagen, tisha be-av, markeres hvert år gjennom en 24 timer lang faste- og sørgedag.

Tempelets kultgjenstander ble brakt til Roma. Den store tempellysestaken er avbildet på triumfbuen på Forum Romanum.

Dagens situasjon

Menn i bønn

Vestmuren, jødedommens helligste sted i dag.

Menn i bønn
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Utgravningsområde ved Tempelbergets syd-vestre hjørne.
Utgravningsområde ved Tempelbergets syd-vestre hjørne.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Både Salomos og Herodes' tempel ble ødelagt i forbindelse med voldsomme krigsherjinger og plyndringer, og området har de siste to tusen år vært underlagt mange ulike erobrere. På 600-tallet ble to av islams helligste byggverk (Klippedomen og al Aqsa-moskeen) bygget på Tempelplassen, og under korsfarerne var Jerusalem i en periode (1099–1291) et kristent kongerike. Etter den tid har området vært under muslimsk religiøs administrasjon (Waqf), og slik er det også i dag. Hele plassen har nå et fast dekke, og systematiske arkeologiske utgravninger har ikke vært tillatt. Eventuelle rester eller større gjenstander fra de jødiske templene er ikke funnet. Det eneste som er synlig i dag er støttemuren som ble bygget under kong Herodes (Vestmuren).

I forbindelse med muslimenes bygging av en stor underjordisk moske (el-Marwani) i det som av korsfarerne ble kallt Salomos staller, og som ligger i tempelplassens syd-østre hjørne, ble det kjørt bort enorme mengder med utgravde masser. Disse ble transportert bort og kastet i Kedron-dalen. Et større arkeologisk prosjekt, startet av det israelske universitetet Bar Ilan, er i gang med å sile og undersøke dette materialet for å finne gjenstander som kan knyttes til fortiden og til templenes tid. Mange mindre gjenstander er funnet, men massene kommer ikke fra et område er der selve tempelbygningen kan ha ligget.

Både mangelen på bygningsrester, og uoverensstemmelser mellom ulike gamle teksters beskrivelser av tempelet og dets beliggenhet, har har gitt opphav til en mengde mer eller mindre vitenskapelige teorier og gjetninger om hvor templene kan ha ligget. De ulike synspunktene kommer til uttrykk både på nettsider, i artikler og i bøker. Noen betviler også at det overhodet har ligget jødiske templer på Tempelhøyden. Debatten har både religiøse og politiske overtoner og deltagerne har svært ulik bakgrunn.

Det finnes imidlertid ingen anerkjent vitenskapelig «skole» som avviser at det har ligget flere jødiske templer på Tempelhøyden. Den vitenskapelige uenigheten dreier seg om den nøyaktige plasseringen av selve tempelbygget og «det aller helligste».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dever, William G.: The Lives of Ordinary People in Ancient Israel: Where Archaeology and the Bible Intersect. William B. Eerdmans Publishing Company. GrandRapids/Michigan/Cambridge, U.K. 2012.
  • Finkelstein, Israel and Silberman, Neil Asher: David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition. Free Press. New York. London. Toronto. Sydney. 2006.
  • Finkelstein, Israel and Mazar, Amihai i: The Quest for Historical Israel: Debating Archaeology and the History of Early Israel. Society of Biblical Literature, Atlanta, Georgia 2007.
  • Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016.
  • Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig . Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.
  • Lemaire, André: The United Monarchy. David and Solomon, i: Shanks, Hershel (red.) Ancient Israel (third edition). Biblical Archaeology Society. Washington D.C. 2011.

Kommentarer (5)

skrev Robert Daniel Devay-Foris

Hei Bente Groth
Det er kommet ut nye arkeologiske funn iht Tempelet i Jerusalem. Det er fortsatt idag kontroversielt, men det er også det vi idag sier er Tempelplassen. Nå har dette blitt et så stort emne, blant en del forskere og andre, at det burde komme frem i din artikkel i Store norske leksikon, om så bare i en liten notis.
Her er noen lenker jeg vil at du skal se på. Se og gransk disse Youtube-videoene, samt hjemmesiden. Så vil jeg at du undersøker selv hva Bibelen sier om plasseringen, samt hva Jesus sier om det å rive tempelet på 3 dager...
Les også skriftene til Josefus, der han beskriver hva han ser, fra et sted i Jerusalem. Han ser bare borgen, ikke Tempelet...
https://youtu.be/yTSCQgZirts
https://youtu.be/JAQURb4O__g
https://www.youtube.com/watch?v=yU5ozcdN1zU
http://www.becomingone.org/templemount.htm

Robert

svarte Bente Groth

For svar, se under.

skrev Robert Daniel Devay-Foris

Kanskje den enkleste forklaringen: https://youtu.be/9Rmk6_bIDMM
og bra side: https://bibelogtro.wordpress.com/2017/11/17/hemmeligheten-om-det-tapte-tempelet-den-virkelige-plasseringen-til-salomos-tempel-er-avslort/
Jeg står ikke for alt på siten, men dette om Tempelet, er bra forklart med videoer også videre.
Robert

svarte Bente Groth

Hei!
Ikke noe av dette stoffet er ukjent for meg. Tempelet og dets beliggenhet er et spennende og kontroversielt spørsmål, og debattene har til dels sterke religiøse og/eller politiske overtoner. Det ville sprenge denne artikkelen ramme å gå inn i alle debattene, men du har imidlertid rett i at artikklen burde hatt et avsnitt om at debattene finnes. Det har den nå fått, og jeg takker for innspillet.

Hilsen fra Bente Groth

svarte Bente Groth

Hei!
Ikke noe av dette stoffet er ukjent for meg. Tempelet og dets beliggenhet er et spennende og kontroversielt spørsmål, og debattene har til dels sterke religiøse og/eller politiske overtoner. Det ville sprenge denne artikkelen ramme å gå inn i alle debattene, men du har imidlertid rett i at artikklen burde hatt et avsnitt om at debattene finnes. Det har den nå fått, og jeg takker for innspillet.

Hilsen fra Bente Groth

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg