Poster med Salome
En framstilling av Salome på en poster for festivalen Richard Strauss-Woche (Richard Strauss-uke) i München i 1910.
Poster med Salome
Av .

Salome er en opera i én akt med musikk av Richard Strauss og libretto etter et skuespill av Oscar Wilde, oversatt til tysk av Hedwig Lachmann. Operaen hadde urpremiere på Hofoper i Dresden 9. desember 1905.

Faktaboks

Uttale
salˈome

Handlingen foregår i Jerusalem omkring år 30, og tar utgangspunkt i fortellingene om Salome og døperen Johannes i Matteusevangeliet og Markusevangeliet. Navnet Salome står ikke i evangeliene, det nevnes først i en tekst av historikeren Josefus på 90-tallet evt. I evangeliene kalles Salome bare Herodias’ datter.

Salome tilhører Richard Strauss’ tidlige komposisjonsperiode. Den karakteriseres av briljant, overdådig og avansert harmonikk. Den viser et sterkt psykologisk samspill mellom handling, libretto og musikk.

Den sensuelle og erotisk tematikken i kombinasjon med den «vanskelige» musikken sjokkerte samtiden. Salome var til å begynne med forbudt i England, og på Metropolitan-operaen ble den tatt ned etter bare én forestilling. Særlig ble «De syv slørs dans» oppfattet som anstøtelig, og hele operaen ble ansett som simpel, smakløs og uanstendig. I dag betraktes Salome som et av de absolutte høydepunktene i den senromantiske tyske operaen.

Personene

  • Herodes, tetrark av Judea (tenor)
  • Herodias, hans kone (mezzosopran)
  • Salome, Herodias’ datter fra første ekteskap (sopran)
  • Jochanaan, (Johannes døperen) (baryton)
  • Narraboth, høvedsmann (kommandant) for Herodes’ livvakt (tenor)
  • Herosdias’ pasje (alt)
  • Fem jøder (fire tenorer og en bass)
  • To nazareere (tenor og bass)
  • To soldater (bass)
  • En kappadokier (bass)

Handlingen

Narraboth holder vakt på den store terrassen. Han er trollbundet av Salome og følger henne med øynene der hun sitter til bords i bankettsalen. Jochanaans stemme kan høres fra den dype, åpne brønnen der Jochanaan holdes som fange. Han forkynner Kristi komme. Soldatene samtaler om profeten og om hans virksomhet. Plutselig kommer Salome. Hun klarer rett og slett ikke lenger Herodes’ lystne blikk og hans nifse gjester. Salome kan høre Jochanaans røst. Plutselig får hun lyst til å se ham. Hun hisser opp Narraboth slik at han, til tross for at det er helt forbudt, lar Jochanaan hentes opp fra brønnen. I voldsomme ordelag fordømmer Jochanaan Herodes og Herodias for alle deres synder. Han fordømmer også Salome, en umoralsk mor. Et enormt begjær etter Jochanaan vokser etter hvert i Salome – «Jeg elsker din kropp, Jochanaan, jeg vil kysse din munn, Jochanaan». I fortvilelse over Salomes voldsomme besettelse tar Narraboth livet av seg ved å kaste seg over sitt eget sverd. Full av avsky ber Jochanaan Salome vende seg om til «mannen fra Galilea», den eneste som kan frelse henne.

I mellomtiden har Herodes og Herodias og deres gjester kommet ut på terrassen. Herodes pines og plages av hallusinasjoner, minner om de mange voldsgjerninger han har begått. Han brenner like fullt av begjær etter Salome, men hun holder seg på avstand fra ham. Herodias hater Jochanaan fordi han har gjort det kjent for all verden at hun har myrdet sin første mann. Herodias vil ganske enkelt få Jochanaan drept. Men Herodes våger ikke det – dypt i sitt sinn tror Herodes at profeten er sendt fra Gud. Dette resulterer i en voldsom debatt mellom de jødiske gjestene om religionen. De to nazareerne forteller at Messias er kommet, han gjør under og tegn, til og med oppvekker døde. Enda en gang høres Jochanaans voldsomme fordømmelse av Herodias.

For å dempe sine hallusinasjoner og avlede sine nagende tanker ber Herodes Salome danse for ham og hans gjester. Hun prøver å unnslippe, men Herodes lover henne å oppfylle hvilket som helst ønske hun måtte ha, bare hun vil danse. Salome danser – «de syv slørs dans» – og forlanger i tillegg Jochanaans hode på et sølvfat. Herodes blir skrekkslagen, nekter å imøtekomme Salomes begjæring og byr henne all verdens rikdom om hun bare vil avstå kravet. Men Salome er ikke til å rokke. Til slutt gir Herodes etter, og Jochanaan halshogges – til stor glede for Herodias. Jochanaans hode hentes opp fra brønnen, og med et vellystig kyss kysser Salome Jochanaans livløse munn. Da brister det for Herodes: «Drep denne kvinne!» skriker han til soldatene som knuser Salome med sine skjold.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg