Saljut, serie sovjetiske romstasjoner for sivilt og militært bruk, offisielt innledet med oppskytingen av Saljut 1 19. april 1971. Saljut 1, historiens første bemannede romstasjon, ble benyttet i ca. 22 døgn av kosmonautene Dobrovolskij, Volkov og Patsajev fra Sojus 11 (besetningen omkom under tilbakevendingen), mens kosmonautene fra Sojus T-10B, Kizim, Solovjov og Atkov, satte oppholdsrekord med nesten 237 døgn, det alt vesentlige i Saljut 7. Denne stasjonen, som var den siste i serien, ble skutt opp 19. april 1982 og hadde en samlet bemanningstid på 812 dager.

Saljut var ca. 15 m lang med en største diameter på ca. 4 m. Innvendig volum under trykk var bortimot 100 m3, massen 18,9 tonn. Den var utstyrt med en lang rekke instrumenter og apparater som muliggjorde bl.a. multispektrale studier av jordoverflaten, astronomiske/astrofysiske observasjoner, medisinske/biologiske undersøkelser og materialtekniske eksperimenter. Data og resultater kunne tas med til Jorden av besøkende kosmonauter, men når stasjonen utførte observasjoner uten besetning om bord, kunne data overføres via radio.

Mens tidlige Saljut-romstasjoner kun hadde sammenkoblingsmekanisme foran, var Saljut 6 og 7 i tillegg utstyrt med en mekanisme bak. Dermed kunne to Sojus-romfartøyer være tilkoblet samtidig, alternativt en Sojus og et ubemannet forsyningsromfartøy av typen Progress eller et større transportforsyningsfartøy som Kosmos 1443. Saljut 6 og 7 var også på andre måter mer avansert enn forgjengerne. Stasjonene hadde bl.a. vannregenereringssystem og dusj. Til fysisk trening ved langvarige opphold har senere Saljut-romstasjoner vært utstyrt med tredemølle og ergometersykkel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.