Salinisering er økning i saltinnholdet i jorden i tørre områder med lite nedbør, høy temperatur og stor fordampning (evapotrannspirasjon). Salinisering er spesielt utbredt i landbruksområder med kunstig overflatevanning (irrigasjon). Irrigasjonsvann inneholder oppløste salter, og over tid vil saltene akkumulere i jorden. Saliniseringen øker spesielt mye hvis jorden i utgangspunktet har et naturlig høyt saltinnhold. Økt innhold av vannløselige salter (natrium, kalium, magnesium, kalsium, sulfat, klorid) senker det osmotiske potensialet i jorden og gjør det vanskeligere for planterøttene å ta opp vann, og derved reduserer planteveksten. I tillegg kan saltene gi toksiske effekter. Høy grunnvannsstand og dårlig drenering forverrer forholdene.  Salinisering av jorden resulterer etter hvert i at man bare kan dyrke salttolerante landbruks- og hagevekster, eller i ekstreme tilfeller at jorden ikke kan benyttes til plantedyrking. Moderne dryppvanning (dryppirrigasjon) reduserer salinisering ved å la vann, som også kan være tilsatt oppløst gjødsel, dryppe sakte ut gjennom slanger i nær kontakt med planterøttene.  Allerede i gamle sivilisasjoner ble man oppmerksom på problemet med antropogen salinisering av landbruksjord. Veisalting om vinteren kan over tid gi salinisering av veikanter, vann og vassdrag, med påfølgende uheldige økologiske effekter på invertebrater og planter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.