Salinisering er økning i saltinnholdet i jorden. Dette gjøres spesielt i tørre områder med lite nedbør, høy temperatur og stor fordampning (evapotranspirasjon).

Utbredelse

Salinisering er spesielt utbredt i landbruksområder med kunstig overflatevanning (irrigasjon). Irrigasjonsvann inneholder oppløste salter, og over tid vil saltene hope seg opp i jorden. Saliniseringen øker spesielt mye hvis jorden i utgangspunktet har et naturlig høyt saltinnhold.

Økt innhold av vannløselige salter (natrium, kalium, magnesium, kalsium, sulfat, klorid) senker det osmotiske potensialet i jorden og gjør det vanskeligere for planterøttene å ta opp vann, og derved reduserer planteveksten.

Problemer

Saltene kan gi giftige effekter. Høy grunnvannsstand og dårlig drenering forverrer forholdene.

Salinisering av jorden resulterer etter hvert i at man bare kan dyrke salttolerante landbruks- og hagevekster, eller i ekstreme tilfeller at jorden ikke kan benyttes til plantedyrking. Moderne dryppvanning (dryppirrigasjon) reduserer salinisering ved å la vann, som også kan være tilsatt oppløst gjødsel, dryppe sakte ut gjennom slanger i nær kontakt med planterøttene.

Allerede i gamle sivilisasjoner ble man oppmerksom på problemet med antropogen salinisering av landbruksjord. Veisalting om vinteren kan over tid gi salinisering av veikanter, vann og vassdrag, med påfølgende uheldige økologiske effekter på virvelløse dyr og planter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg