Basseterre, 1940-1949.
The National Archives UK.
Lisens: CC BY 2.0
Saint Christopher og Nevis

En del av det historiske festningsanlegget ved Brimstone Hill på vestkysten av øya Saint Kitts. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

De to øyene Saint Kitts og Nevis i Karibia ble befolket fra 3000 fvt. fra det amerikanske fastlandet. Øyene var Storbritannias første fotfeste i Vestindia, kolonisert i 1623. I 1624 slo også franskmennene seg ned, og de følgende stridighetene førte til nedgang i den innfødte kariber-befolkningen. Fra 1700-tallet var øyene britiske.

Saint Kitts og Nevis fikk indre selvstyre i 1967 og full selvstendighet i 1983.

Eldre historie

Øyene ble befolket fra nord cirka 3000 fvt. av ikke-jordbrukende steinaldermennesker som opprinnelig utvandret fra Florida. Etter omkring 1000 fvt. og senere kom jordbrukere i flere bølger sørfra fra Orinoco-området i Venezuela. Disse ble omkring år 800 evt. fortrengt av fredelige arawak-bønder også fra Orinoco-området. Krigerske kalinagoer (kariber) kom omkring 1300 og tvang arawene bort. Kalinagoene kalte Saint Kitts for Liamuiga (fruktbart land) og Nevis for Oualie (de vakre farvanns land).

Kolonisering

Columbus oppdaget øyene under sin andre reise i 1493. I 1538 slo franske hugenott-flyktninger seg ned på Saint Kitts. Briter prøvde å kolonisere øyene på 1600-tallet, men lyktes ikke på grunn av motstand fra befolkningen. I 1623 ble det etablert en engelsk koloni på Saint Kitts. Tre år senere ble engelsmennene og franskmennene enige om å dele øya. Nevis ble kolonisert av briter fra Saint Kitts i 1628. Året etter deporterte en spansk straffeekspedisjon de franske og engelske bosetterne og massakrerte kalinagoene. De franske og engelske bosetterne vendte snart tilbake.

Fra 1642 var Saint Kitts under delvis fransk kontroll; et fransk kreolspråk ble utbredt i befolkningen. På begynnelsen av 1700-tallet kjempet engelskmenn og briter om kontroll over Saint Kitts. Ved freden i Utrecht i 1713 ble øya en britisk koloni.

I 1803 okkuperte britene Saint Kitts og fikk formell råderett over øya i 1814. Fra 1838 til 1958 var Saint Kitts og Nevis en del av de britiske Windward Islands og deretter en del av Den vestindiske føderasjon til 1962.

Uavhengighet

I 1967 fikk Saint Kitts og Nevis indre selvstyre og assosieringsavtale med Storbritannia. Naboøya Anguilla hørte også offisielt til den assosierte staten til 1980, men ble da skilt ut og lagt direkte under britisk styre.

Ved valgene i 1980 tapte Arbeiderpartiet, St. Kitts and Nevis Labour Party (SKNLP), flertallet i nasjonalforsamlingen for første gang på nesten 30 år. Dette førte til en utsettelse av uavhengighetsprosessen, særlig etter motstand fra befolkningen på Nevis. Uenigheten om en ny grunnlov førte i desember 1982 til sosial uro. Uavhengigheten ble derfor ytterligere utsatt, men gjennomført i september 1983.

Kennedy Simmonds, som representerte partiet People's Action Movement (PAM), var øynasjonens statsminister fra 1980 til 1995 med støtte fra Nevis Reformation Party (NRP). For første gang etter selvstendigheten vant SKNLP valget i 1995 og formet en ny regjering under ledelse av Denzil Douglas. Douglas fortsatte som statsminister etter valget i 2000, gjenvalgt i 2004 og 2010. Etter valget 2015 ble tidligere utenriksminister Timothy Harris, representant for utbryterpartiet People's Labour Party (PLP), innsatt som ny statsminister.

Politikk og økonomi

En hovedsak for SKNLP-regjeringen under Denzil Douglas var å få kontroll over narkotikasmuglingen, som er blitt et dominerende trekk i landets økonomi. Saint Kitts og Nevis er fremdeles en gjeldstynget nasjon, men turisme og offshorevirksomhet gir viktige vekstimpulser til økonomien. Omstillingen i næringslivet kom tydelig til syne da den siste fabrikken i den 300 år gamle sukkerindustrien ble nedlagt i 2005 – to år etter innvielsen av det største hotellkomplekset i det østlige Karibia.

I 1996 gjorde Nevis nye fremstøt for løsrivelse fra Saint Kitts. Ved en folkeavstemning i 1998 oppnådde imidlertid ikke separatistene det nødvendige to tredjedels flertall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg