Saint-Pierre av . CC BY NC ND 2.0

Saint-Pierre-et-Miquelon

Faktaboks

Uttale
sɛpjˈɛ:remiklˈɔ
Også kjent som

Saint-Pierre og Miquelon

Offisielt navn
Collectivité d'outre-mer de Saint-Pierre-et-Miquelon
Norsk navn
Saint-Pierre og Miquelon
Statsform
Fransk oversjøisk territorium
Hovedstad
Saint-Pierre
Innbyggertall
6008 (folketelling 2016)
Landareal
242 km² km²
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Religion
Katolsk
Statsoverhode
Frankrikes president
Mynt
Euro
Symbol
Valutakode
EUR
Mål og vekt
Metrisk
Nasjonalsang
La Marseillaise
Flagg
Riksvåpen
Saint-Pierre-et-Miquelon er en øygruppe ved østkysten av Canada. Øygruppen består av ti små øyer, og to store øyer som har bosetning: Saint-Pierre (til venstre) og Miquelon (til høyre). 
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Deler av Saint-Pierre-et-Miquelon har kupert åslandskap.
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Saint-Pierre-et-Miquelon er en øygruppe ved østkysten av Canada, cirka 25 kilometer sørvest for Burin-halvøya på Newfoundland. Øygruppen utgjør siste rest av det tidligere franske koloniområdet i Nord-Amerika. Øygruppen er en fransk oversjøisk kollektivitet. Arealet er 242 km2,og det er 5595 innbyggere (2016). Den største byen er Saint-Pierre. Økonomien er basert på fiske.

Navnet Saint-Pierre-et-Miquelon: ’Saint-Pierre’ er etter Sankt Peter, fiskernes skytshelgen, og ’Miquelon’ er muligens en baskisk form av ’Mikael’.

Nasjonalsang er ’La Marseillaise’, Frankrikes nasjonalsang.

Geografi og miljø

Øygruppen består av ti små øyer, og to store øyer som har bosetning: Saint-Pierre og Miquelon. Saint-Pierre utgjør 26 km2 og Miquelon 110 km2. Miquelon består opprinnelig av de tre øyene Grande Miquelon, Petite Miquelon (Langlade) og Le Cap. En sandtunge og avsetninger fra kvartærtiden knytter dem sammen til Miquelon-Langlade. Kystlinjen er mer enn 120 kilometer lang.

Øyene er nakne, med bare et tynt torvlag øverst. De er klippefulle med en bratt kyst lengst nordøst og en lavere sørligere del med et kupert åsterreng. Melom det nordøstlige kappet og de sørlige åsene er det en rekke små vann blant torvmyrer. Deler av Langlade har skog.

Høyeste punkt er Morne de la Grande Montagne, 240 meter over havet.

Utenfor kystene er det hvaler og mange fiskearter, og i lagunen Grand Barachois finnes seler. Sjøfugler er de mest tallrike av dyrene.

Klimaet er fuktig kontinentalt/subarktisk og påvirkes av polare luftmasser og den kalde Labradorstrømmen som møter den varme Golfstrømmen. Det gir omkring hundre tåkedøgn i året, hovedsakelig i juni og juli. Vintrene er relativt milde. Årlig gjennomsnittstemperatur er 5,3 0C. August er varmeste måned (15,7 0C) og februar kaldeste måned ( -3,6 0C). Det faller mye regn og snø (1312 millimeter i årsgjennomsnitt). Særlig vår og høst er det mye vind. Sensommer og tidlig høst har mest solskinn.

Folk og samfunn

Innbyggerne er franske statsborgere av baskisk og bretonsk opprinnelse. Nesten alle er bofast på Saint-Pierre; bare noen få hundre bor på Miquelon, og ingen på Langlade. Om sommeren kan folketallet på Langlade overstige tusen personer når mange fra Sainte-Pierre ferierer der.

90,4 prosent av befolkningen er urban (2015). Forventet levealder ved fødsel er 83,0 år for kvinner og 78,2 år for menn (2016).

99 prosent av befolkningen er romersk-katolikker (2017).

Fransk er offisielt språk.

Politikk og administrasjon

Saint-Pierre-et-Miquelon er et parlamentarisk representativt demokrati. Siden 2003 har det vært en oversjøisk kollektivitet med spesialstatus. Øygruppen sender én deputert og én senator til Frankrikes nasjonalforsamling. Frankrike utnevner en president for Saint-Pierre-et-Miquelons territorialråd, kalt ’Conseil territorial’. Denne er regjeringssjef i et flerpartisystem. ’Conceil territorial’ har 19 medlemmer, 15 fra Saint-Pierre og fire fra Miquelon. Henri Jean er president for territorialrådet i 2017.

Det er to kommuner. Frankrike er ansvarlig for forsvaret og har en patruljebåt.

Historie

Arkeologiske funn viser at Saint-Pierre-et-Miquelon ble brukt som sesongboplass i mer enn 8000 år blant annet av folkeslag som beothuk og paleo-inuiter. Øyene ble oppdaget av portugiseren João Álvarez Fagundes i 1520. Jacques Cartier tok øyene i besittelse på vegne av den franske kongen i 1536. I 1579 fikk øya Miquelon sitt navn av baskiske fiskere. Øyene ble regelmessig besøkt av mi’kmaq-indianere og baskiske og bretonske fiskere. Saint-Pierre fikk en fast bosetning av franske handelsmenn fra St. Malo i andre halvpart av 1600-tallet. De opprettet et stort anlegg for tørking og salting av torsk.

Fra slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1700-tallet førte britiske angrep til at de franske kolonistene måtte dra fra øyene. Britene hadde kontroll over dem fra 1713 til 1763, da franskmennene tok tilbake kontrollen ved Paris-freden. Innbyggerne vendte tilbake til øyene. Kontrollen over øyene vekslet mellom Storbritannia og Frankrike i de neste 38 årene. Frankrike tok øyene endelig tilbake i 1815 og den franske fiskeindustrien kom i fremgang.

I forbindelse med forbudstiden i USA var Saint-Pierre og Miquelon baser for alkoholsmugling. Da forbudet ble opphevet i 1933, satte økonomisk depresjon inn. Under andre verdenskrig var guvernøren lojal overfor Vichy-regimet. 24. desember 1941 ble øyene frigjort uten motstand av franske styrker. En folkeavstemning førte til at Saint-Pierre-et-Miquelon ble et territorium i det frie Frankrike. Øyene ble et oversjøisk fransk territorium i 1946, et oversjøisk fransk departement i 1976, en territoriell kollektivitet i 1985 og en oversjøisk kollektivitet i 2003.

Fiskeriene var i perioder hardt rammet av uenighet mellom Frankrike og Canada om territorialgrensene, men disse ble regulert ved en avtale i desember 1994. Grenselinjer på kontinentalhyllen er ikke fastsatt.

Økonomi og næringsliv

Innbyggerne har tradisjonelt levd av fiske, prosessering av fisk og forsyninger til fiskeflåter som opererer utenfor Newfoundland. På Saint-Pierre-et-Miquelon er det fiske- og muslingoppdrett, krabbefiske og dyrking av soyabønner. Husdyr er høns, kveg, sau, rev og mink. Turisme har økende betydning og prøveboring etter olje gir håp om utvikling av energisektoren. Saint-Pierre-et-Miquelon mottar subsidier fra Frankrike.

Eksportprodukter er fisk og fiskeprodukter, dyrefôr, krepsdyr, muslinger og pels.

Økonomien har vært i nedgang på grunn av diskusjoner med Canadas myndigheter om økonomiske soner i havet og fiskekvoter samt en reduksjon av antallet fartøyer som oppsøker havna i Saint-Pierre.

Myntenheten er euro.

Kunnskap og kultur

Skolegang er obligatorisk for barn i alderen 6-16 år. I Saint-Pierre er det barneskole (seks år), ungdomsskole (tre år) og videregående skole (tre år). Det er fem radiostasjoner. Det utgis ingen dagsaviser, men ett ukemagasin og ett sporadisk online-magasin.

Det arrangeres en baskisk festival med blant annet musikk og dans. Ishockey og fotball er de mest populære sportsgrenene.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg