Sagai Muittalægje
Historikk
Anders Larsen (gift med Petra Larsen, se bildet) startet Sagai Muittalægje for å opplyse samene, og han fordømte norske myndigheters tiltak for å utrydde det samiske språket i grunnskolen, der samisk ble redusert til et hjelpespråk. Han tok til kraftig motmæle mot at gudstjenestene ikke lenger skulle holdes på samisk. Samtidig skrev han artikler som oppvurderte den samiske kulturen og framholdt den som likeverdig med den norske. De fleste lesere var naturlig nok fra Finnmark, men avisen ble kjøpt både i Troms, Nordland, Sverige og Finland. Avisen hadde til og med en abonnent i Ungarn og en i Alaska.
Redaktør var hele tiden lærer Anders Larsen, opprinnelig fra Kvænangen i Troms, men bosatt i Kvalsund i Finnmark. Avisen ble startet som en eierforening mellom Anders Larsen og hans brødre Lars Larsen og Mathis Larsen i Segelvik i Kvænangen. Bladet ble trykt i trykkeriet til Gustav F. Lund, som var redaktør for det samiske bladet Nuorttanaste.
Sagai Muittalægje ble skrevet på nordsamisk og var ved siden av Nuorttanaste det eneste nyhetsblad som henvendte seg til samene på deres eget språk. De første årene var økonomien tilfredsstillende, men etter hvert begynte bladet å gå med underskudd. Da det ble lagt ned, var gjelden på litt over hundre kroner.
Variert stoff
Avisen hadde utenriksnyheter, blant annet om krigen mellom Russland og Japan i 1904–1905 og artikler der mulighetene for Finland til å bli en selvstendig stat ble drøftet. Ellers dominerte lokalstoffet, med blant annet meldinger om gruvevirksomhet i Kvalsund, Kvænangen og Sør-Varanger, en egen spalte om nytt fra fiske, «Bivddo-Sagat», og historiske artikler om samisk kultur i tillegg til mange leserinnlegg.
Ved unionsoppløsningen i 1905 skrev Larsen at republikk var å foretrekke framfor monarki, som han hevdet var en altfor dyr ordning. Avisen hentet også nyheter fra Stortinget, og saker som angikk samer fikk spesiell oppmerksomhet.
Samepolitisk avis
Sagai Muittalægje var først og fremst en samepolitisk avis, og det store prosjektet var å få Isak Saba valgt inn på Stortinget i 1906 som den første same. Saba fikk bruke spaltene til å fremme sine saker, redaktør Anders Larsen støttet Isak Saba i kommentarer og artikler, og takket være bladet ble han valgt til stortingsrepresentant både i 1906 og 1909. I 1912 tapte Isak Saba valget, og mange mener at dette skyldtes at Sagai Muittalægje ikke eksisterte lenger.
Etter hvert ble det for mye arbeid for Larsen ved siden av læreryrket og lokalpolitisk arbeid. I 1911 gikk avisen inn, og mange følte en stor skuffelse. Sagai Muittalægje var den første samiskspråklige avis med noen års levetid. Det skulle gå mange tiår før en samisk avis skrevet utelukkende på samisk igjen så dagens lys.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1907 | 371 |
| 1909 | 273 |
| 1911 | 310 |
Fakta
- Første nr. juli 1904.
- Siste nr. desember 1911. Kom ut hver 14. dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.