Sabine Weiss

Sabine Weiss ble født i Sveits, og var tidlig tiltrukket av fotografering. Hun var ikke skoleflink, avbrøt videregående utdannelse og begynte å fotografere i 1932 med et kamera kjøpt for lommepenger. Faren støttet henne i valget og fra 1942 til 1946 lærte hun fotografisk teknikk av studiofotografen Frédéric Boissonnas i Genève. I 1945, i en alder av 21 år, fikk hun publisert sin første fotoreportasje.

Sabine Weiss flyttet til Paris i 1946 og begynte som assistent for Willy Maywald (1907–1985), en tysk fotograf som var mest kjent for sine portretter og sin motefotografering. Her jobbet hun under dårlige kår, studioet hadde verken telefon eller vann, men fikk lære viktigheten av naturlig lys.

I 1949 reiste hun til Italia hvor hun møtte den amerikanske maleren Hugh Weiss, som hun giftet seg med året etter. Sammen adopterte de datteren Marion. Fotografiene hennes fra denne tiden vitner om optimismen i Europa etter frigjøringen, om en epoke der den tyske okkupasjonen tok slutt og amerikaniseringen begynte.

Sabine Weiss jobbet innen flere ulike sjangere, for en rekke aviser og magasiner i både Amerika og Europa, så som Life, Newsweek, Paris Match, Vogue og Die Woche. Hun portretterte en rekke av de store navnene innen kunst, litteratur og musikk: Benjamin Britten, Pablo Calsas, Francis Scott Fitzgerald, Fernand Léger, Stan Getz, Milton Ernest Rauschenberg og Igor Stravinsky.

Etter hvert vendte hun oppmerksomheten mot dokumentarfotografering og reiste til Egypt, India, Marokko, Myanmar og USA.

I 1950 ble Sabine Weiss tilbudt en plass i det franske pressebyrået Agence Rapho, der hun og Rapho Janine Niépce var de to eneste kvinnene. Selv om hun befant seg i et maskulint miljø, klarte hun umiddelbart å bli akseptert, respektert og endog beundret. Her var hun kollega med kjente fotografer som Izis Bidermanas, Bill Brandy, Fouad Elkoury, André Kertész og Émile Savitry.

I sine gatebilder omfavnet Weiss dagliglivet og det humanistiske fotografiet. Allerede som 28-åring vant hun anerkjennelse da hun ble inkludert i Edward Steichens MoMA-utstilling «The Family of Man». Bildene hennes fra 1950-tallets Paris forteller om en etterkrigstid da en følelse av håp og livsglede kunne merkes i menneskene som besøkte byens kafeer, torg, gater og alle hjørner i byen. Weiss fotograferte individer i hverdagen deres, fanget følelsene deres og skapte en stil som kombinerte spontanitet og uformell, støttet av fotografens intuisjon og evne til å se og feire livets enkle gleder. Fremfor alt elsket Weiss å fotografere barn, som hun hadde et særlig godt forhold til. I mer enn seksti år var Sabine Weiss synonymt med fransk humanistisk fotografering, dokumentert med over førti bøker og kataloger.

I 2017 donerte hun hele sitt arkiv til Musée de l'Élysée i Lausanne, et arkiv som blant annet inneholdt 200.000 negativer og 2000 dias.

• fotografi